Det drar seg til!

Etter panikkinnlegget natt til mandag har det meste faktisk falt på plass, slik det vel har en tendens til å gjøre.
Men tempoet har jo vært temmelig høyt, da.
I tillegg til alle eksisterende planer med julerydding og julevask, nissegrøtfest, Sverigetur og innpakking av hagetrillebår og diverse andre gaver har jeg til og med vært i Operaen og sett Nøtteknekkerballetten!
Jeg kjøpte billetter på finn.no i siste liten, og det viste seg at vi fikk suverene plasser, satt på rad 3 og fikk julemagien og den vakre dansen og musikken nærmest rett i fanget, fantastisk var det, og vel anvendte timer, framfor å bruke tiden på kjedelige husmorsysler!

Men nå er alle gaver kjøpt og pakket, inkludert altså hagetrillebåren, som behørig er surret inn i flere røde søppelsekker, med gullsløyfe! Badet er vasket sånn noenlunde, kjøkkenviften har fått seg en omgang, klær, overmadrasser, pledd, sofaputetrekk etc er vasket, skjorter er strøket, det er ryddet, støvet er tørket, gulvet er bonet, huset er ferdig pyntet, julestrømpene er klare og i gårkveld etter at jeg omsider kom meg til Sverige pyntet vi endelig juletreet og satte fram julegodt.

I dag er det sengeskift og julebad av store og små som står på programmet, i tillegg til dekking av bord og riskremlaging. Og SÅ kan julefreden senke seg! Gavene listes fram og legges under treet når ungene har sovnet i kveld. Jeg må på jobb i morgen da. Det er noe innmari dritt. Jeg hater å jobbe på julaften. Neste år har jeg søkt om ferie! Men jeg har store planer om å sitte på min brede bak og spise julegodt og se Askepott, med mindre det står om liv. For det blir ikke ordentlig jul uten Askepott!

Og når jeg kommer hjem fra jobb er det til dekket bord og ferdig julemiddag, og en hyggelig kveld med altfor mange gaver til mine bortskjemte barn, men det er jo så vanskelig å begrense seg!

Jammen blir det jul i år også!

Det BLIR jul, uansett!

Nok en gang må jeg konstatere at jeg ikke har lykkes å gjøre juleforberedelsene og førjulstiden stress-fri.
Tross gode intensjoner om å starte tidlig med julegaver og diverse forberedelser, sitter jeg her nå på jobb bare 4 dager før julaften og kjemper med panikken som truer med å overmanne meg.
På jobb må jeg forsåvidt være, jeg kommer ikke videre med juleforberedelsene før i morgen likevel, så jeg forsøker å holde panikken nede for å unngå at jeg pådrar meg magesår eller høyt blodtrykk eller det som verre er.

Bare fire dager igjen å gjøre det på! Og så mye å gjøre!

Jeg startet forsåvidt friskt med å vaske ned kjøkkenet i slutten av november. Altså såpass lenge siden at det nå er påkrevet med en ny storvask.
Vinduene begynte jeg også tidlig med, jeg rev ned og fikk vasket og strøket alle gardinene og gikk i gang med å pusse rutene, men uten å sjekke gradestokken ute først, med det resultat at vannet frøs på rutene idet jeg traff dem med kluten, for det var visst 7 minus utenfor! Og varmere har det ikke blitt, så vinduene er fremdeles ikke pusset utvendig, noen av dem har endatil fått noen ganske pussige ekstra skjolder.

Julekortene var forsåvidt i hus tidlig i desember, men det hjelper jo ikke så lenge jeg har somlet sånn med å skrive dem! Og fotokalenderne som jeg lager helt selv hvert år er heller ikke mer enn akkurat ferdige, til tross for at jeg sier til meg selv hvert år at jeg må begynne tidlig, så jeg slipper å bli så stressa. Gavene startet jeg også tidlig med, men nå fire dager før julaften befinner jeg meg fotsatt i den situasjon at 3 relativt store gaver fortsatt ikke er i hus, og en av dem må kjøpes i Sverige. Ergo står altså også en Sverigetur på programmet før det blir jul. Jeg er heller ikke ferdig med å pakke inn alle gavene her har kjøpt, jeg sliter for eksempel fryktelig med å finne ut hvordan jeg skal pakke inn den hagetrillebåra jeg skal gi bort!

Juletre har jeg kjøpt, da, var ute og benyttet meg av de søndagsåpne butikkene før jobben isted, og nærmest rasket med meg det første og beste juletreet jeg så på vei fra det ene kjøpesenteret til det andre. I en ideell verden ville jeg ønsket å pynte treet nå i kveld, men i virkelighetens verden har jeg en trollturnus på jobb som gjør at jeg alltid må jobbe masse ubekvemme vakter i tilknytning til høytider og fridager, og altså nå sitter på jobb på min brede bak med tusen ting hengende over meg, og ingen mulighet til å få gjort en dritt med det.

Jeg antar at jeg kommer til å hoppe over blunden jeg burde sovet når jeg kommer hjem fra jobb i morgen formiddag, og kaste meg over sysler som å avfette kjøkkenviften, pakke inn hagetrillebår, rydde alt rot som mann og barn har spredd utover i løpet av helgen, og fortsette å grave meg ned i haugen av klesvask som aldri synes å ta slutt. I morgen kveld er det beleilig nok lagt opp til juleavslutning for klassen til åtteåringen min, så da skal jeg iføre meg nisselue og hoppe i høyet, spise grøt og ake på låvebrua når jeg egentlig burde vært hjemme og skuret badet. Hvilket minner meg på at vi ikke får pyntet treet i morgen heller, og at jeg ikke må glemme å ordne i stand litt godteri som ungene skal ha med på avslutningsdagen på skolen på tirsdag.

Heldigvis har jeg en veldig snill mamma som skal hjelpe meg med å bone gulvene og ta den siste rengjøringen før jul, og ikke minst diske opp med julemiddag på julaften, noe jeg altså ikke får gjort, da jeg har 10 timers vakt lille julaften og full arbeidsdag på julaften.

Jeg vet egentlig ikke om jeg kommer til å rekke å skure ned badet, eller ta ut og lufte alle madrassene, kjøkkenviften MÅ jeg bare ordne med, og det kommer jo så mye fin snø nå, jeg må måke, det er jo så god trening, og skulle gjerne gått en tur eller to på ski... I tillegg har vi fortsatt masse julefilmer vi ikke har sett, hva med de rolige, hyggelige familiekveldene med stemningsfulle stearinlys og julefilm som jeg har drømt om? Lurer på når vi skal få tid til det!?

Det er mulig jeg har for høye ambisjoner når det gjelder juleforberedelser, men jeg synes ikke helt det heller? Når det gjelder julekaker har jeg ihvertfall ikke høye ambisjoner, jeg har for første gang bakt en sort, og er storfornøyd med det, jeg føler heldigvis overhodet ikke at jeg burde bakt mer. Men et litt ekstra rent og ryddig hus til jul, det er jo så deilig! Julegaver, alle vil vel gi bort fine, omtenksomme, pent innpakkede julegaver? Og sende pene kort med en personlig hilsen?

Det er fire dager til julaften, og jeg sloss mot stress og en følelse av panikk, for jeg vil ikke ha det sånn.
Men en ting er sikkert, jula vil komme, og jula vil gå, uansett hvor mye jeg rekker eller ikke rekker av de siste juleforberedelsene.

Er det ufint å gi bort en hagetrillebår pakket inn i en svart søppelsekk? Jeg kan jo knyte en stor rød sløyfe på!?

Julefilmbonanza

Jeg er glad i jul!

I familien vår feirer vi som jeg en gang tidligere har skrevet om på denne bloggen ikke jul med kristen betydning, men som en lysfest i mørketiden, og for å markere at vi igjen går mot lysere tider.
Derfor er lysdekorasjoner viktig.
Juletrebelysningen på tuntreet ute MÅ være klar til første desember. Likeledes stjernene i vinduene. I fjor var det helt katastrofe, det var langt uti desember før utebelysningen var på plass, så klok av skade kjøpte jeg i år tidlig inn enda flere lyskjeder til belysningen, og trimmet treet og hang opp lysene tidlig i november! Så da snøfallet startet natt til 27. november og jeg våknet opp på morgenen og så hvor vakkert og hvitt det var ute, måtte jeg bare tjuvstarte og sette på lysene selv om det ikke var desember enda. Det ble nydelig! Vi bor slik til at treet kan ses fra biler som kjører på veien forbi huset vårt, og hvert år får vi komplimenter på hvor fint tuntreet er.

Jeg pynter også tidlig opp til jul, med rødt og nisser. Tradisjonen har vært å pynte første desember, men i praksis må det ofte bli den nærmeste helgen. Så planen er å pynte i dag! Juletreet settes også opp ganske tidlig, gjerne 4-5 dager før julaften, så vi får glede av julelysene og granduften også i dagene før julaften. Akkurat juletreet og julepynten rydder jeg vekk ganske tidlig, gjerne første nyttårsdag, men lysdekorasjonene får henge både lenge og vel, jeg synes det er så stemningsfullt i mørketiden. Tuntrebelysningen før gjerne stå på til ut februar, hehe.

Julekaker lager jeg ikke så mye av, det blir ikke spist likevel. For etpar uker siden tømte jeg ut to bokser med pepperkaker fra i fjor. Men hvert år baker ungene pepperkaker og smultringer med bestemødrene sine, og vi får noen kokosmakroner fra moren min av og til. Jeg kjenner ei som kjenner ei som har en himmelsk oppskrift på Sarah Bernard, og når jeg får skikkelig god tid en gang så skal jeg skaffe meg den oppskriften og bake, mmmmm!

Noe av det beste med desember, er mørke ettermiddager og kvelder med fyr i ovnen og masse tente stearinlys, og julefilmbonanza med familien! Vi startet i går, med Hjemme Alene 1.
Det er flere filmer som er obligatoriske i førjulstiden. Først og fremst Hjemme Alene 1 og 2, så klart, like gøy for både meg og ungene. Polarekspressen er en moderne juleklassiker vi må få med oss før jul, og mannen og jeg må alltid se Love Actually en sen kveld etter at ungene har lagt seg. Nøtteknekkeren og Reisen til Julestjernen er selvskrevne. Og så Askepott. Tre nøtter til Askepott. Det blir ikke jul uten! På julaftens formiddag MÅ jeg se Askepott. I år skal jeg jobbe på julaften, men jeg streiker, nekter å gjøre et arbeidsslag mens det er Askepott, hvis det ikke er akutt livsfare! I år har jeg utvidet julefilmbiblioteket med A Nightmare Before Christmas, A Christmas Carol og Miracle on 34th Street. Gleder meg stort! Har også hørt rykter om at The Holiday er en film som bør ses i førjulstiden, og tar gjerne imot tips til enda flere gode førjulsfilmer!

Ellers er jeg vel sånn ca 2/3 ferdig med julegavene, julekortene er i trykken, og det er julemusikk på høy rotasjon på stereoen nærmest daglig. God førjulstid til hver især som må ha forvillet seg inn hit på Bare Prat!

Rotemos

Nå er det tid for litt matblogging igjen!

Og denne gangen vil jeg slå et slag for to sinnsykt gode og meget undervurderte grønnsaker, nemlig persillerot og sellerirot. Jeg vil tro at disse ikke lenger er et særlig vanlig innslag på de mange norske middagsbord, men det burde de være! De har en så mye bedre og mer spennende smak enn den vanlige trøtte gulroten og blomkålen og brokkolien som vanligvis er de som får være med hjem fra butikken.

Altså, grønnsakssuppe, og brun lapskaus, blir en helt annen og mye mer gastronomisk opplevelse med sellerirot og persillerot i. Likeledes pasta bolognaise.
Hjemmelaget babymat blir straks mer spennende med litt utradisjonell smakstilsetning i form av enten sellerirot eller persillerot.

Men min personlige favoritt med disse grønnsakene er den glemte perlen av et middagstilbehør, rotemosen, eller rotmos, da.
Min versjon (merkelig nok er det bare jeg som spiser dette hjemme hos oss, og dermed lager jeg bare til en) består av 3-4 buketter dampet blomkål, dampet sellerirot og persillerot, en liten-middels potet, salt, pepper, muskatnøtt, en knipe med fersk hvitløk og en skvett skummet melk. Alt sammen moses sammen med stavmikser, det blir en diiiger porsjon, men så sunn og god da! Smaker kjempegodt til fiskeboller i hvit saus eller hjemmelagede kjøttkaker, mmmmmmmm! Bruker da selvsagt ikke potet ved siden av, poteten er i rotemosen.

Så mens vi venter på sommer og lysere tider, kan vi kose oss med rotemos til middag, og denne herlige sommersangen som blant annet handler om rotemos!

I disse adventskalender - tider...

...ja, for selv om vi fortsatt skriver begynnelsen av november, så er enhver ansvarsfull forelder med respekt for seg selv godt i gang med innkjøpene til årets pakke-adventskalendere til det håpefulle avkom.

Hvert år er det like vanskelig å finne 24 ting til hver unge som ikke bare er ræl og blir søppelkassemat bare kort tid etter at papiret er revet av, det skal helst ikke være så mye godteri (man tenker da på tannhelsen til de søte små!?), og det skal heller ikke koste så mye, de bortskjemte snørrungene får jo altfor mange og for dyre gaver på julaften som det er likevel!?

Så ved disse tider hvert år, går vi der da, vi såkalt ansvarsfulle foreldre som gjør barna våre enda mer bortskjemte ved å gi dem hjemmelagede pakkekalendere hvert år i stedet for en sjokoladekalender med vond tysk sjokolade til 14,95 kjøpt på Europris, vi går der og river oss i håret og vrir hjernen for å komme på glupe kalendergaver, mens vi banner for at vi ikke har begynt mye før, og begynner etterhvert å synes at en sjokoladekalender fra Europris høres ut som et forlokkende enkelt og billig alternativ.

Men det finnes altså råd. Noen ihvertfall, og det er liksom det som er poenget med dette innlegget. Råd, altså, til hva man kan putte i disse fordømte kalenderpakkene, uten å blakke seg helt.

Først noen mer generelle betraktninger rundt temaet:

• Skal du først være med på pakkekalender-karusellen, så tenk pakkekalender hele året. Om du ser en egnet ting til riktig pris i mars eller juli eller når som helst, så ikke nøl. Det er ganske sikkert at du ikke vil finne samme ting i november, sannsynligvis vil du ikke engang huske at du tenkte at dette kunne være en smart kalendergave.
• Teller husstanden mange barn, så gi hver unge en sjokoladekalender til 14,95 fra Europris, og en eller to pakkekalendere på deling. Så kan de åpne sjokoladekalender hver dag, og hver sin pakke hver sin dag etter tur. Å ordne en pakkekalender til hver unge når man har 4 eller fler, må jo være grusomt på grensen til tortur.
• Det må være lov å putte nyttige ting, altså ting man ville kjøpt uansett, i kalendergavene. Trenger avkommet sokker, så kjøp noen med festlig motiv og gi i kalendergave. Samme med undertøy, ny tannbørste, votter, lue, skjerf etc.
• Godteri er billig, dessverre, og må være OK å ty til noen dager innimellom dersom man ikke finner 24 kjempeflotte, morsomme, nytttige, billige ting til hver unge. Alibiet kan være sukkerfri tyggis i ulike varianter, så får man litt mindre dårlig samvittighet.
• Man må kunne gi samme ting flere ganger. En 3-pakk med Kinderegg, kan utmerket godt fordeles på 3 dager.
• Sverige er et billig land. Har du mulighet til å reise på Harry-handel, og det passer seg slik at man er på svensketur sånn på høstparten, så er det veldig lurt å tenke på kalendergaver. Sukkerfri tyggis for eksempel, er mye billigere i Sverige.

Så noen konkrete, gode, enkle, rimelige råd:

• Jeg har hørt om mange som har stor suksess med å kjøpe en stor Lego-eske, og dele opp i mindre pakker, slik at ungen hver dag får en eller to nye sider i bruksanvisningen med tilhørende klosser, og byggverket fullføres på julaften. Enklere kan det vel neppe bli!? Tilsvarende kan man dele opp et puslespill. Men da er det nok greit å pusle det selv først og gi bort brikker som hører sammen hver dag, ellers blir det litt for kjipt for det forventningsfulle avkom....
• Skaff gratis vareprøver! Gå inn på Gjerrigknark.com eller Google "gratis ting", og klikk hjem vareprøver av hjertens lyst. Kan med fordel gjøres med jevne mellomrom hele året! Likeledes kan man spørre i parfymerier etter prøver på dufter og kremer. Første gang jeg selv prøver dette tipset i år, har bestilt både kremer og munnskyllevann og parfymer, er spent på hva som kommer i posten!
• Ha skattejakt! Vi har hvert år flere dager hvor det ligger et kart eller en rebus i kalenderen i stedet for selve gaven, og så må ungene lete seg fram til "skatten". Dette er så moro i seg selv at ungene ikke bryr seg nevneverdig om at selve kalendergaven bare er en pakke sukkerfri tyggis eller ei truse.
• Dersom du planlegger juleverksted før jul, så pakk inn materialpakkene du likevel vil kjøpe og legg i kalenderen, og ha juleverksted med barn og voksne på kvelden.
• Gi bort opplevelser! Det MÅ ikke være en gave hver dag. By på deg selv! Planlegg gøyale førjulsaktiviteter som julekakebaking av diverse sorter, karamellkoking, marsipankuletrilling, filmkveld med en skikkelig julefilm, julepynting, juletrehogst, bål og grøt og gløgg i skogen og inviter noen av ungenes venner. Skulle dere likevel på juleteaterforestilling før jul? Legg billettene i kalenderen!
• Gi bort en lydbok! Man kan dele den opp og gi CD-ene med noen dagers mellomrom. Jeg skal ikke tipse om at man kan skaffe seg helt gratis lydbøker ved å laste ned fra nett, og ihvertfall ikke at man kan låne lydbøker fra biblioteket og rippe, ei heller anbefale å låne lydbøker og rippe fra andre foreldre man kjenner. For det er jo ikke lov!
• Gi bort et spill på julaften (Nille har reisespill til 20 spenn) så ungene har noe å slå ihjel tiden med de siste timene før nissen kommer, mens opphavet stresser med den siste rengjøringen, stryking av klær, matlaging osv og ikke har tid til å bli forstyrret av masete avkom som lurer på når pakkene skal åpnes.

Der! Nå ble nok oppgaven med å mekke sammen årets pakkekalender mye enklere, tenker jeg!

Foccacia - litt grovere type

Jeg klinker til med nok et mat-innlegg, som det første i det jeg ser for meg nærmest kan bli en miniserie om ett bestemt mat-emne.

Nå ble du nok nysgjerrig, tenker jeg! Så bare følg med!

I dag presenterer jeg en oppskrift på foccacia med en del grovt mel, som er enkel å lage, og ikke krever mye av kokkens tid, bortsett fra at det tar tid å vente på at deigen skal heve og etterheve, da. Men da kan man jo gjøre noe annet i mellomtiden. Fra man starter til brødet er ferdig tar det vel ca 1,5-2 timer, tenker jeg.

Oppskriften er modifisert etter Trine, som har en Mektig Matblogg som er så fancy og glossy at en helt ordinær trippelarbeidende husmor som meg ikke en gang gidder å begynne å prøve på å lage de fleste av rettene hun presenterer. Men foccacia-oppskriften hennes mener jeg faktisk at jeg til og med har klart å forbedre litt, ved å putte inn grovt mel og dermed mer fiber og færre raske karbohydrater, samtidig som brødet fortsatt smaker veldig godt. Here goes:

Man tager:
7 dl vann varmet opp til ca 38 grader
50 gram fersk gjær
olivenolje
1 ts salt
1/2 ts sukker
3,5 dl sammalt hvete fin
3,5 dl sammalt hvete grov
ca 7 dl hvetemel
maldonsalt
rosmarin
5-6 soltørkede tomater i olje skåret i strimler (fortrinnsvis fra Ridderheims, men Delicata el. lign. kan også brukes)
5 sorte oliven i tynne skiver

Så gjør man så:
1. Varm vannet til ca 38 grader og løs opp gjæren.
2. Tilsett 3 ss olivenolje, salt og sukker.
3. Elt inn melet. Deigen skal være klissete og ganske rennende.
4. Rør inn soltørkede tomatstrimler, sorte olivenskiver og rosmarin.
5. Ha i 1 ss olje til slutt som "smøring" rundt deigen.
6. Dekk bollen med plastfolie og sett lunt i ca 30 min.
7. Hell den ferdighevede deigen over i en liten langpanne kledd med bakepapir, og fordel den jevnt utover.
8. Etterhev brødet under plastfolie i ca 20 min, men pass på at ikke plasten kommer nedtil deigen, da blir det så innmari mye kliss.
9. Hell litt olivenolje over det ferdighevede brødet og dryss over maldonsalt og litt rosmarin.
10. Stikk hull i brødet her og der med en finger smurt med olje.
11. Stek brødet på nederste rille i 200 graders forvarmet ovn (jeg liker ikke å steke med varmluft) i 35-45 min.
12. Avkjøl på rist.

Taddah!

Jeg synes ihvertfall denne foccaciaen er veldig god, og så innbiller jeg meg at den er bittelitt sunnere med litt grovt mel i enn bare hvetemel. Blir det mot formodning noe til overs kan brødet godt fryses, og etter tining varmes i 3-5 minutter i varmluftsovn før fortærelse.

NB: Glossy bilde av dette bakverket vil sannsynligvis ikke bli lagt ut!

Drømmen om Florida - del 2

Drømmen om Florida sommeren 2011 lever fortsatt i beste velgående i vår lille familie, og vi begynte altså å spare i april.
Egentlig har vel Floridadrømmen videreutviklet seg til "Drømmen om 2 uker i Florida, 11 dager i California og 3 dager i Las Vegas"! Vi har allerede funnet et sted vi kan bo i Florida, noen bekjente har en leilighet der som de leier ut. Og etterhvert som høstmørket kryper nærmere skal vi nok bruke masse tid på research og finne ut hvordan vi skal legge opp drømmeferien, med besøk i Harry Potter-parken som selvskrevet høydepunkt. Men det gjelder altså å skrape sammen nok kronasjer.

Vi sparer for harde livet, og hittil har vi greid å sette bort 54.000,- blanke norske kroner på sperret, øremerket konto. Jeg gleder meg til skatteoppgjøret kommer i oktober, jeg har en del kroner tilgode, og alle pengene går rett på Florida-kontoen, jeg håper vi bikker 70.000,- før november!

Da vi begynte å spare tenkte vi at vi kom til å trenge 100.000,-, nå tror jeg nok vi trenger mer. Men hvis vi klarer å spare 100K før våren er omme, i tillegg til en pen slump med feriepenger som kommer til neste år, så håper jeg det blir nok. Det blir vel å gjøre ytterligere noen salgsfremstøt på finn, og håpe på noen flere ekstravakter på jobb, for tilværelsens iboende djevelskap sørger selvfølgelig for at vi har nok annet å bruke penger på. For eksempel har vi en bil som er i ferd med å dø og trenger omfattende reparasjon, jeg har pådratt meg en nesten femsifret tannlegeregning, og vi har en streikende vaskemaskin som min kjære handy ektemann heldigvis har klart å fikse, inntil videre. I tillegg prøver vi å faktisk få kjøpt huset vi bor i, så vi kanskje kan bli ferdig med å pusse det opp en gang.

Men til Harry Potter-parken 2011, det skal vi!

Matblogging del 1 - Cottage Cheese

Jeg har tidligere annonsert at jeg akter å begynne med matblogging, og første innlegg i serien kommer herved!

Jeg starter med å ta for meg produktet Cottage Cheese, som jeg i løpet av det siste året har utviklet et nærmest avhengighetsforhold til.
Det er i følge Tines hjemmesider "en ferskost med svak, syrlig smak".
Den selges i en boks som ser akkurat ut som en rømmeboks, bare at det er lilla trykk på den og så står det altså Cottage Cheeese på den.

Når man åpner boksen, møtes man forsåvidt av et syn som ikke er så veldig appetittvekkende, det er en hvit, klumpete, grisete masse som ramler fra hverandre så det triller klissete klumper utover på benken når man forsøker å ta den opp fra boksen med kniv eller skje.

Å smøre denne massen utover ei brødskive kan være skikkelig utfordende, man utvikler jo selvsagt etterhvert en teknikk så det går bedre, jeg har funnet ut at hvis man først rører kraftig i boksen slik at klumpene blir most, blir det straks mye lettere. Men dette lar seg ikke gjøre før man har brukt av boksen etpar ganger, for når den er full skvetter bare nevnte klumper utover ved ethvert forsøk på røring. Altså, for en utålmodig sjel som meg er det noe av et irritasjonsmoment hver gang en ny boks må åpnes, fram til det har blitt nok plass i boksen til å røre.

Men. Cottage Cheese er altså et så genialt produkt, at jeg ganske greit klarer å finne meg i hvite klumper på benken. Ikke det at jeg synes Cottage Cheese smaker så fordømt godt alene, for det gjør det egentlig ikke, men med en real klatt med Noras jordbærsyltetøy uten tilsatt sukker (som er veldig godt og inneholder latterlig lite kalorier i forhold til vanlig syltetøy) smaker det helt prima. Jeg bruker dette som pålegg på en av mine standard to brødskiver til frokost og kveldsmat, og det geniale er at jeg blir så METT av det. Cottage Cheese er et produkt med lite fett, nesten ikke karbohydrat og sykt mye protein, og sitter altså som et skudd i magen, og holder meg mett, leeenge. Me like!

Jeg har hørt rykter om at Cottage Cheese (i rørt/most form) også er finfint å bruke i omelett, eller til smørfri paideig, men det er altså kun rykter, har ikke prøvd det selv. Enda. Kanskje en dag kan det jo hende at jeg gir det et forsøk, og da skal jeg blogge om det, sannsynligvis. Inntil videre spiser jeg Cottage Cheese på brødskiva så det nærmest tyter, er så avhengig at huset aldri kan være tomt for Cottage Cheese.

Sånn. Det var matblogging á lá Plomma!

Sykt travelt for tiden

Etter å ha lovet å skrive massevis av blogginnlegg om både dette og annet, er det jo innmari dumt å følge opp med flere ukers - taushet.

Det er bare at jeg har det så sykt travelt for tiden, det går stort sett i ett fra tidlig morgen til sen kveld, og bloggetid har absolutt ikke blitt prioritert.

Jeg har vært på jobb, jobb, jobb, og jobb(!), kurs, møte med jobb, middag med jobb, båttur med jobb, hos tannlegen (iiiik!), sett Inception på kino, sett Toy Story 3 på kino (moro!), vært på Harrytur til Sverige, satt 2 ganger personlig rekord i joggeløypa jeg pleier å jogge i og jogget noen ganger uten rekord men med desto mer terapiskravling, syklet 4,3 mil og trynet relativt uspektakulært over sykkelstyret med knust pulsklokke (fineste Garmin Forerunner pulsklokka mi *snufs*) og diigre blåmerker over store deler av kroppen som resultat (og smerter, åh, smerter!), trent ballett, vært på foreldremøte, sett ungene spille fotballkamper, kjørt unger til og fra fritidsaktiviteter, stilt litt opp for min nyopererte mor, handlet, laget mat, vasket klær, vasket hus, vært på festival/konsert og sett Superfamily (kjempekult!), og forsøkt å få litt søvn innimellom alt. Puh!

Kommende uke blir ikke mindre travel, med 2 forestående foredrag for kolleger, hvorav kun ett er ferdig, nytt tannlegebesøk, mer jogging og ballett, jobb jobb jobb så klart, og alt det andre som hverdagen er fylt av. Men jeg lover at det skal komme et skikkelig blogginnlegg snart. Lover!

Børste støv av bloggen!

Nå fant jeg ut at det virkelig er på tide å børste litt støv av denne bloggen igjen.
Har ikke hatt noe særlig inspirasjon til å skrive her på lenge, men nå har jeg plutselig fått flere ideer til bloggposter!

Så framover kommer det innlegg om litt av hvert, blant annet en oppdatering om hvordan det går med Florida-sparingen, etpar skryteinnlegg om noen gøyale ting vi gjorde i sommerferien, og så har jeg tenkt å bedrive litt reaksjonær matblogging! Reaksjonær i den forstand at jeg nok ikke kan hamle opp med de mange superfancy matbloggene med glossy speilrefleksbilder av de lekreste og mest avanserte retter som nettet mer eller mindre flommer over av, men av og til hender det at også jeg begår matretter i kjøkkenet mitt som smaker ganske så godt. Og sånt kan det jo bli blogg-innlegg av.

I den forbindelse ser jeg også for meg at det blir nødvendig med et reklameinnlegg om en viss genial homeparty-artikkel. Og de som kjenner meg vet at det er riiimelig kontroversielt til å være meg, jeg har nemlig sverget på at jeg aldri skal kjøpe noe på et homeparty i mitt liv!

Så dermed skulle jeg ha stoff til en god del blogginnlegg framover.
Følg med da!

40-årskrise - del 2

Som jeg skrev for ikke lenge siden har jeg valgt å starte tidlig med min 40-årskrise, og heller spre den litt utover, så den ikke skal virke så patetisk, ikke så veldig, ihvertfall. Og det første jeg gjorde var altså å ta en ny piercing i øret.

Men jeg nøyde meg ikke med det! Neste skritt i 40-årskrisen besto i å svelge en hel del rimelig hårete og over gjennomsnittet store kameler, og melde meg inn på Facebook. Grunnen til at de nevnte kamelene måtte svelges først, er jo at jeg inntil jeg gjorde denne mindre elegante kuvendingen har vært svært så imot fjesboka, både i forhold til personvern, og i det store og det hele hvordan hele greia er lagt opp. Men mitt nye motto nå som jeg stormer mot de 40 er at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort (stort sett ihvertfall), og jeg merket jo også at jeg hadde gått glipp av mye gossip når jeg traff folk jeg ikke ser så ofte. Dermed gled de nevnte kamelene ned uten altfor store problemer når jeg først hadde tenkt tanken, og vips så var jeg også på boka.

Nå har det gått noen uker, jeg begynner å få noen venner på lista (jeg gidder IKKE å legge til noen bare fordi jeg har sagt hei til dem en gang for ti år siden), og føler meg allerede garvet i gamet, med strenge personverninnstillinger på plass, og mange mer eller mindre interessante statusoppdateringer på veggen. Men Farmville og sånne der greier, DET skal jeg hvertfall aldri begynne med...!

Du vet du begynner å bli gammel...

...når du ikke lenger farger håret kun fordi du synes din vanlige hårfarge er kjedelig,
men vel så mye for å dekke over et stadig økende antall grå hår...

Drømmen om Florida

Hjemme hos oss er vi over gjennomsnittet interessert i Harry Potter.

Vi har alle lydbøkene, og bøkene, på norsk OG engelsk, inkludert småbøkene om magiske vesner og Quidditch, og eventyrboka om Beetle the Bard. Og når familien er på tur, er det Harry Potter-lydbøker i bilstereoen. Jeg ble bitt av basillen sommeren 2001, og har lest alle bøkene flere ganger. Datteren i huset begynte å lese dem som 7-åring, og er nå på andre runde.

Vi har selvfølgelig alle filmene, den første filmen er vi allerede på vårt tredje eksemplar av, vi har slitt ut en VHS og en DVD. Vi har også slitt ut en DVD av film nummer to. Sist sommer var familiens fire eldste på førpremieren til Harry Potter 6 på Akershus Festning, mor og datter for anledningen iført hjemmesydde heksekutter og heksehatter, og nevnte datter hadde i tillegg full Hermione Granger-skoleuniform. Vi gleder oss VILT til neste film, og ble veldig glade da vi hørte at siste film kommer i to deler, slik at det går litt lenger før filmeventyret om Harry Potter tar slutt.

Nevnte datter har de to siste Harry Potter-spillene til DS-en sin, og hun er den stolte eier av en replika av Hermione Granger's tryllestav. Sønnen i huset eier en replika av Harry Potters tryllestav, og en Firebolt-sopelime. I tillegg finnes blader, hefter, klistremerker og diverse Harry Potter-kort rundt i huset, og vi har fire skjerf, ett fra hvert av husene på Hogwart's. Altså mer enn gjennomsnittlig opptatt av Harry Potter, vil jeg si at vi er.

Entusiasmen ble derfor stor da vi fant ut at det skal åpnes en Harry Potter temapark i Florida denne sommeren. Og drømmen om å reise dit ble tent. En stund snakket vi bare løselig om det, før vi nå i påsken tok en beslutning. Dit SKAL vi! Og sparingen begynner NÅ, med håp om at vi fram til neste sommer klarer å skrape sammen 100.000 kroner til en fantastisk drømmeferie i Florida.

Vi har laget i stand en krukke der alt av penger vi føler kan avses, skal puttes. Og det gjelder alle i familien. Ungene skal også få bidra med alt de kan klare, og fantasien er stor. Farfar skal få trekke ut melketenner, med minstetakst på 200,- og pengene skal rett i Florida-boksen. Leker og utstyr de føler de kan avse skal selges på finn.no eller markedet på Ekeberg i mai, og pengene går til Florida. Ukepenger, bursdagspenger, julepenger og feriepenger, all bruk av penger skal veies opp mot drømmen om Florida, med visshet om at for hver krone som brukes, blir drømmen litt fjernere. I tillegg til at sparingen forhåpentligvis vil bli bli morsom for ungene, og de får føle at de bidrar, er det jo også et håp om at de vil lære litt om verdien av penger, sparing og prioriteringer i prosessen.

Skattepengene jeg får igjen i år skal gå til Florida, jeg skal ta ekstravakter på jobben, la være å kjøpe det ekstra paret med sko eller den nye toppen, prøve å være litt nøktern når jeg kjøper mat, utnytte alle tilbud jeg kan, og putte pengene jeg sparer i Florida-boksen.

Nå ligger det tre og et halvt tusen på boksen. Bare 96.500 igjen til målet....
(Fortsettelse følger!)

40-årskrise

Jo da, den finnes, 40-årskrisen.
I vår bekjentskapskrets har den så smått begynt å gjøre seg gjeldende, det er ikke til å stikke under en stol at vi barn av 70-tallet nå nærmer oss de 40.
Det grelleste og mest klassiske eksempelet er vel han som byttet ut stødig, jordnær, hyggelig kone gjennom maange år med blondt mehe og fikk seg 2 bonusbarn i tillegg til sine egne 2, måtte kjøpe nytt hus og syvseter svusj i løpet av bare noen måneder. Min egen mann som har halvannet år igjen drømmer om en eller annen dyr bil med mange hestekrefter som går VELDIG fort.

Selv har jeg akkurat bikket 35, men er altså nå i feil halvdel av 30-årene, det vil si den som er nærmest 40. Jeg har bestemt meg for å porsjonere ut 40-årskrisen min i håp om at den ikke vil gi seg altfor ekstreme og pinlige utslag, og har startet allerede nå! I dag har jeg nemlig fått meg en ny piercing i øret, sammen med de åtte andre som var der fra før, som jeg samlet på meg fra 12 til 23 års alder. Jeg har lenge ønsket meg fler men har sagt at jeg har blitt altfor gammel til slikt.

Vel, nå har jeg avgjort at jeg har blitt gammel nok!

Jeg er strålende fornøyd med resultatet og angrer bare på at jeg ikke gjorde dette for leeenge siden. Se! Kult, hva? Det er den store kulen i midten som er ny:

Jeg lurer på hva som blir neste fase i 40-årskrisen!?

Spotify

Det ønsker jeg meg...

Har jo hørt mye bra om Spotify en god stund nå.

Fikk endelig prøve det såvidt hos en god gammel venn jeg besøkte for litt siden, og det var stas.

Så hvis noen der ute i den vide verden sitter på en invite de absolutt ikke vet hva de skal gjøre med, eller kan hjelpe meg på annen måte, så sier jeg ja takk!

EDIT

Jeg har fått meg Spotify!

Når jeg først har bestemt meg for noe er jeg en utålmodig sjel, helst skal ting skje for 5 minutter siden. Nå hadde jeg altså bestemt meg for å få meg Spotify. Og dermed startet letingen etter en invite på nett. Deriblant altså med en tiggerpost her på skravlebloggen. Men jeg innså jo at det ikke var et spesielt sikkert stikk. Så jeg bestemte meg for å satse på flere må jeg vel si mindre sikre stikk, søkte rundt på nett etter info om hvordan man skaffer seg en ivite, og ble rimelig motløs. Disse invitene rives tydeligvis bort raskere enn spurten til Petter Northug Jr.

Jeg svarte på spørreundersøkelser som varte og rakk, måtte oppgi mer info om meg selv enn jeg egentlig er helt komfortabel med, og fikk til og med også beskjed om at jeg hadde fått en invite, men så virket den ikke. Da følte jeg meg rundlurt og temmelig dum. Det eneste jeg oppnådde er sannsynligvis at diverse firmaer kommer til å spamme mobilen og mailboksen min med masse reklame-søppel.

Men på KupongKode.com hadde jeg jammen hellet med meg! Ja, det involverte registrering, og ja, det innebærer nok at jeg nå kommer til å få enda mer reklame-spam i mailboksen, men det tok neimen ikke mange timene fra jeg hadde registrert meg til det lå en invite i mailboksen, og da er jeg fornøyd jeg!

Vottevekst

Min noe slumsete 7 år gamle sønn har de siste dagene somlet bort sine to beste par votter på skolen, hvorav ett par helt nye Gore Tex votter til den nette sum av 400 kroner (blodpris spør du meg). Men det er fortsatt de gamle, rimeligere vottene som er favorittene....

Jeg har bedt ham lete etter vottene, men han har ikke hatt suksess (noen som vet om et hankjønn som er god til å lete?)

Nettopp hadde han imidlertid vært og rotet i en stor kasse med diverse vintertilbehør som vi har her hjemme, og nå kom han til meg og viste meg en vott identisk med sine favorittvotter, men i voksenstørrelse. Og sa med bebreidelse i stemmen: "Mamma, forrige gang du vasket de gamle vottene mine så ble de større!"

Stol på at avkommet alltid vil forsøke å legge skylden for store og små problemer over på opphavet! Det ser visst også ut til at det er på sin plass å forklare nærmere om mekanismen bak fenomenet krymping i vask, som det kan tyde på at poden hadde i bakhodet da han kom med sitt utsagn, og hvorfor det ikke lar seg gjøre at plagg faktisk vokser i vask.

Jeg har vært på flytur

Ja, jeg var altså på flytur i helgen, halvannen times flytur tur retur.

Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv, for jeg må innrømme at jeg nok er over gjennomsnittet redd for å fly. Jeg har rett og slett flyskrekk. En smule pinlig, men, jeg kan ikke hjelpe for det. Det har sikkert noe med at jeg i et fly befinner meg i en situasjon hvor jeg overhodet ikke har kontroll, og hvor en ulykke i de aller fleste tilfeller har en fatal utgang for alle ombord. Og jeg er på veldig mange måter en kontrollfrik.

Takeoff er det verste. Følelsen i magen når flyhjulene forlater bakken og flyet liksom synker litt før det drar skikkelig til oppover, den er helt forferdelig. Jeg sitter med lukkede øyne og holder pusten og knuger armlenene på setet til knokene hvitner, mens hjertet raser avgårde og jeg føler at jeg nesten må grine. Når flyet er oppe i marsjhøyde går det bedre, men enhver forandring i turtallet på motoren utløser lettere hyperventilasjon og hjertebank. Og rett før landing, når det føles som om flyet nesten står stille i luften, er jeg heller ikke spesielt begeistret for. For å si det mildt.

Så til det jeg egentlig ville fram til med dette innlegget, nemlig en pussig ting jeg legger merke til hver eneste gang jeg er ute og flyr, og som jeg finner meget besynderlig. Så snart "Fasten seatbelt"-lyset slås av, så skjer det hver eneste gang, at ganske mange reiser seg for å gå til flytoalettet. Hvorfor i all verden? Alle som har vært på et flytoalett vet at det ikke er spesielt romslig. I tillegg har man en utfordring i det at flyet beveger seg. Disse to tingene sammenholdt med at vi snakker om et offentlig toalett, hvor det sjelden er så rent som man setter pris på, gjør at flytoaletter er et sted jeg helst holder meg unna. Jeg passer på å gå på toalettet rett før jeg går ombord i flyet, og da er det ikke noe problem selv for meg med flyskrekk å holde meg til flyet igjen har landet på flighter under 3-4 timers varighet.

Jeg mener, er ikke det logisk da? Å gå på do før man drar avgårde? Jeg lærte ungene mine ganske så tidlig at når vi skal et sted, så går vi på do før vi drar hjemmefra. Mas fra baksetet 20 minutter etter avreise om at avkommet må på do er særdeles lite sjarmerende. Likeledes har jeg lært dem at selv om vi ikke tror vi må på do, så tar vi en tur for sikkerhets skyld når vi først har tatt en stopp. Hvem har vel ikke opplevd at en av de håpefulle forkynner at de må tisse 10 minutter etter at man har dratt fra bensinstasjonen? Jeg må innrømme at jeg ikke har tålmodighet til sånt. Noen synes sikkert det er helt OK, og da er jo det fint for dem. Og når jeg tenker etter så er det sikkert de som går på do rett etter takeoff også.

Snømåkings-betraktninger

Det er en snørik vinter vi har denne gangen.

Jeg klager forsåvidt ikke, jeg har fått gått masse deilige skiturer denne vinteren, og selv om vi riktignok har ganske mye større areal som må måkes enn den gjennomsnittlige huseier, så tar jeg det som en god trim og måker uten å sutre noe særlig over det, er igrunn takknemlig for alle kaloriene som renner av samtidig med min egen svette, og for de sterke musklene jeg får i armer og rygg.

Men det er en ting jeg har lagt merke til flere steder, som både forundrer og morer meg. Tenk deg et helt gjennomsnittlig hus i et helt gjennomsnittlig forstads-villa-strøk, som kanskje har en gårdsplass på max 30 kvadratmeter som skal måkes, forøvrig kun en brøkdel av hva vi har. Et slikt hus har gjerne en trapp opp til inngangsdøren, for eksempel 5 trinn av ca 130 cm bredde.

Det jeg har lagt merke til, er at mange slike trapper er måkt slik at det bare er en smal snøfri stripe opp til døren langs den ene siden av trappen, mens det ligger masse snø igjen, typ 30-40 cm, på hvert trappetrinn langs den andre siden av trappen. Vi snakker 5 trappetrinn her. Hvor lat går det an å bli liksom?

Både pussig og fornøyelig dette, synes jeg.

Den biologiske vekkerklokken

Jo da, den finnes. Dessverre er den ikke helt pålitelig.

Stol på at den virker på lørdager, når man egentlig kan sove så lenge man vil, og virkelig trenger den ekstra hvilen. Men det er da man slår øynene opp til vanlig tid kl 06.30, blir grundig irritert og aldri så lite hissig for at dette alltid skjer når man faktisk har mulighet til å sove litt lenger, og dermed får problemer med å falle til ro igjen.

Imidlertid kan man stole på at den ikke virker på hverdager, og jeg kan love at ting blir rimelig hektiske når man gløtter på øynene og ser at den elektriske vekkerklokken har sviktet og at det er fem minutter etter at man vanligvis skulle ha forlatt huset for å dra på jobb, med ett kvarter igjen til morgenmøtet begynner.

Sukk.

Ull er gull

Nå som vi er midt i en lang og kald vinter må jeg bare slå et slag for ull, hvis det fortsatt finnes noen der ute som ikke er «frelst». Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha vært ullfanatiker så veldig lenge, jeg må gjerne tenke meg godt om både en og sju ganger før jeg begir meg ut i ukjent landskap. Jeg er ikke så veldig vant med ull fra oppveksten. Da gikk det mest i klumpete raggsokker som ikke fikk plass i støvlene, og en og annen hjemmestrikket Mariusgenser og ullbukse. Da min eldste var baby var heller ikke ull «allemannseie», det var mest litt alternative, økologiske, over gjennomsnittet miljøbevisste foreldre som kledde opp ungene i litt sånn dølle jord/mose/naturfargede ullklær fra innerst til ytterst. Så datteren min har vokst opp med bomull innerst som baby og småbarn, men det ble da folk av henne for det. Jeg kjøpte etpar ullbodyer og ullstrømpebukser til henne da hun var rundt halvannet, men de gikk fort i stykker og jeg var slett ikke overbevist om at ull var best. Så hennes 2 år yngre bror fristet også baby- og småbarnstilværelsen i bomullsbodyer og strømpebukser, jeg kjøpte vel etterhvert etpar ullsett til begge to, til bruk på ekstra kalde dager, men jeg syntes nok det var ganske dyrt med sånn ull, levde på studielån da ungene var helt små, og ull var dyrere før. Men da poden ble 5 og skulle starte på siste året i barnehagen, gjorde de 5-årsgruppa om til en ren utegruppe. Og da innså jeg at det bare var å kjøpe ull innerst til plastikken gikk varm så ikke mammas gullgutt skulle fryse der ute i skog og mark i all slags vær. I mellomtiden hadde han også fått en liten lillesøster, måtte hun hvile i fred, som beveget seg lite og trengte klær som regulerte kroppstemperaturen for henne, så hele hennes garderobe fra oktober til april besto for det meste av ull, inkludert pysjer, og hun ble ikke kald, og ikke svett.

Selv har jeg alltid vært en frysepinn igrunn, så når jeg så hvor godt disse klærne fungerte på mine to minste, var det jo bare idiotisk å ikke forsøke selv. Jeg gikk til innkjøp av ullstillongs, ulltrøye og halvtykke ullsokker, og flyttet inn. Og det var bare å utvide ullgarderoben, for jeg ble hekta ganske så umiddelbart. De siste 3 vintrene har jeg mer eller mindre bodd i ull, særlig nå i vinter hvor det har vært så kaldt. Jeg tror ikke føttene mine har sett snurten av en bomullssokk siden i fjor høst jeg. Jeg sover til og med i ull, trener i ull og har ull under arbeidsuniformen på jobben. Og jeg fryser mye mindre enn før!

Min eldste datter har det vært vanskeligere å overbevise, de første par årene jeg forsøkte å tre på henne ull innerst på kalde dager var det protester og sutring fordi hun syntes det stakk sånn og var så ekkelt. Men når jeg har bestemt meg for noe er det sjelden kjære mor, og hun vente seg til det etterhvert. Her i vinter har hun dessuten funnet på noe hun synes er genialt selv, etter at hun har vasket seg om kvelden trer hun på seg ulltrøye, ullstillongs og rene ullsokker, og går og legger seg i ull. Dermed er hun halvveis ferdig påkledd om morgenen når hun står opp! Selv er hun strålende fornøyd med dette tidsbesparende initiativet, og hun elsker å sove i ull.

Min mann, som forsåvidt hele tiden har sverget til ullsokker, året rundt, er nå den av oss som bruker minst ull. Men jeg driver og omvender ham, og snart skjønner nok han også at ull er best innerst.

Handelsstandens grådighet

Mannen og jeg feirer ikke Valentine's Day.
Etter vår oppfatning er dette bare enda en dag skapt av handelsstanden for å øke salget i tider som vanligvis er stille og med dårlig omsetning.
På lik linje med morsdag, farsdag og Halloween, forøvrig.
Feiring av morsdag og farsdag kan forsåvidt være koselig, men det lar seg utmerket godt gjøre uten å sponse en grådig handelsstand.
En mamma og en pappa setter da mye større pris på en hjemmebakt kake og et kort tegnet av barna, enn en eller annen halvgjennomtenkt gave rasket med seg i full fart utfra en pliktfølelse om å måtte gi bort noe, attpåtil plantet av en handelsstand som vil ha kloa i våre hardt opptjente penger!?

Denne artikkelen om en handelsstand som fortviler fordi morsdagen, Valentine's Day OG fastelavn i år faller på samme dag, gjorde meg bare ytterligere skeptisk til disse dagene, og enda mer bestemt på ikke å falle for handelsstandens triks for å få meg til å øke mitt forbruk ytterligere, det er dessverre mer enn høyt nok som det er allerede.

Så folkens, bak fastelavnsbollene selv (det er dessuten mye bedre), få barna til å tegne og skrive hyggelige kort til morsdag og farsdag og hjelp dem å bake en egen kake. Og si til hverandre hver dag at dere er glad i hverandre, ledsaget av mange gode klemmer og mye kos i hverdagen!

Hvor tåpelig går det an å bli?

Her om dagen kom jeg ved et rent uhell til å se på flere minutter av TV-programmet "Svenske Hollywoodfruer". Akkurat da handlet det om denne Anna Anka-damen, som forøvrig ser mest ut som et skjelett med hud, ihvertfall i ansiktet, og dessuten i beste sendetid en fredag på Skavlan i fjor høst satte standarden ved å avdekke et horribelt og steinaldersk kvinnesyn som går ut på at kvinnens oppgave i et parforhold er å tilfredsstille sin mann når han måtte ønske.

Vel, nå rablet hun i vei på sin slepne og nasale skånske dialekt om hvor slitsomt det var når hun og familien skulle reise til Sverige. Hun er visst oppvokst på den svenske landsbygden, men dit kunne hun jo ikke reise med familien for å besøke slekt og gamle venner, for der finnes ingen hoteller! Ihvertfall ikke med en slik standard som hun og hennes familie krever. En gang hadde de visstnok forsøkt å bo på et hotell i Malmö, med en standard til de grader under pari at det var helt uaktuelt i det hele tatt å returnere til byen.

Slik jeg forsto det er det kun i Stockholm det finnes hoteller som kommer i nærheten av å leve opp til fru Ankas (Si det med svensk aksent da, he, he! Eller kvakk kvakk?!) standard, og hvis nevnte slekt og gamle venner vil treffe henne og familien når de er i Sverige, får de pent pakke seg til Stockholm. Fru Anka og co kan ikke slumme i de primitive husene ute på den svenske landsbygda, må vite!

Men denne gangen var heller ikke hotellet i Stockholm tilfredsstillende for fru Anka. Hun hadde sendt en del barneklær (sånn ca str 3 år) til vask i hotellvaskeriet, og da klærne kom tilbake kunne hun hoderystende konstatere at plaggene nærmest var stappet (les: lagt pent brettet) ned i kasser, noe som i følge henne tydeligvis var helt hårreisende og totalt uakseptabelt. Surt ringte hun hotellservicen og forlangte at de kom tilbake og hentet klærne, og sørget for at de ble strøket og hengt på hengere før de i de hele tatt våget å forsøke å levere dem igjen!

Er det mulig?! Det skulle vært straffbart å være så oppblåst og fisefin og overfladisk som dette hjernedøde hespetreet av et kvinnemenneske! Hvem i all verden tror hun at hun er? Hva i huleste kan rettferdiggjøre en slik horribel oppførsel, en så hoven tankegang, en slik nedlatende behandling av mennesker, en slik pervers sløsing med penger, hvor alt annet enn en grand suite med strøkne barneklær på kleshengere er for dårlig? Hva er det med henne som gjør henne så fin at hun ikke engang kan reise til sitt gamle hjemsted på besøk?

Jeg håper denne fryktelige hotellopplevelsen fra Stockholm gjør at Anna Anka og co aldri blir fristet til å sette sine ben på vår del av jordkloden igjen. Og så håper jeg virkelig at denne såkalte ektemannen hennes gjør alvor av å skille seg fra henne uten å gi henne en eneste cent, og at hun ender opp med å bli riktig, riktig fattig, og kanskje til og med må bo i en campingvogn (ikke til forkleinelse for de som liker campingliv, altså)! DET skulle jeg likt å se!

Jeg er igrunn temmelig flau for at jeg i det hele tatt gidder å blogge om dette, men jeg ble så harmdirrende opprørt over slik sinnsyk stormannsgalskap og et så forkvaklet verdisyn at jeg rett og slett har vanskelig for å komme meg over det. Jeg kan ihvertfall prise meg lykkelig over å ha et relativt sunt syn på hva som er viktig her i verden, håper bare ikke noen som har sett på dette programmet har Anna Anka eller noen av de andre hjernedøde Hollywoodfruene som forbilder. Hva slags samfunn ville vi fått da? Grøss!

Dagens sinnsyke forbrukssamfunn

Jeg liker ristede, saltede gresskarkjerner. Jeg bruker dem i salater, strør oppå gryteretter, og på hjemmelaget pizza. De funker faktisk fint som snacks også.
Det er ganske vanskelig å få tak i ristede, saltede gresskarkjerner her jeg bor, i de aller fleste butikkene har de bare noe som heter salatblanding, hvor det i tillegg er pinjekjerner og peanøtter. Men det vil jeg ikke ha.
Hittil har jeg bare funnet en butikk som har poser med kun gresskarkjerner, og det er MENY.

Jeg har en ganske travel hverdag, og det er ikke ofte jeg tar meg tid til å stikke innom MENY, for jeg handler aldri noe annet der. Men nå hadde jeg hatt lyst på gresskarkjerner lenge, og hadde litt tid til å svinge innom den lokale MENY-sjappa. Jeg tok raskt peiling på stativet med salatgarnityr, men der hang det ingen gresskarkjerner! Lokaliserte imidlertid ganske raskt noen poser liggende på en eske ved foten av stativet, og forklaringen var sannsynligvis at de hadde gått ut på dato, nærmere bestemt var 31/12-09 angitt som "best før"-dato. Æsj, tenkte jeg, jeg som har så lyst på gresskarkjerner! Men tok med meg posen til kassen og tilbød å kjøpe den til halv pris. Det var jo tross alt bare 2 uker siden den gikk ut på dato, og for 10 kroner kunne jeg godt bruke litt av denne posen også etter utløpsdato.

Men da kunne damen i kassen fortelle meg at hun ikke hadde lov å selge meg posen til halv pris! Hvis jeg ikke ville betale full pris, måtte hun nok beholde den, og sende den i retur til grossist. Jeg var ikke interessert i å betale full pris for en vare som har gått ut på dato, og forlot derfor butikken med uforrettet sak, ganske så irritert om jeg må få si det. Hvordan er det disse folkene tenker? Hva slags sykt forbrukssamfunn er det vi lever i, hvor fullt brukbare varer som allerede er produsert, pakket og transportert i mange etapper fram til butikk og allerede har skapt en masse forurensning, heller blir kastet på et allerede enormt og stadig voksende søppelberg enn å få komme til sin rett på et matbord, for litt mindre penger? På KIWI gir de jo til og med varer som har gått ut på dato bort helt gratis, så ingen skal komme og fortelle meg at det ikke går an å få brukbare varer ut til forbruker selv om de har gått litt ut på dato. Mens jeg gikk og gremmet meg kom jeg på denne artikkelen, som jeg leste på nett for noen dager siden, om at lassevis av nye DVD-er heller skrotes på dynga enn å selges til redusert pris, "for å holde prisnivået oppe". Profittkåtheten kjenner tydeligvis ingen grenser hos enkelte, og miljøengasjementet er åpenbart ikke-eksisterende. JEG blir ihvertfall opprørt av slikt.

Moralen blir altså:
1. Handle ikke på MENY.
2. Last ned musikken og filmene dine fra nett. Og når jeg vet at plate- og filmselskapene driver med slik dumping, så føler ihvertfall ikke jeg meg forpliktet til å betale for nedlastingen min.

Late bloomer...

Jeg har aldri vært glad i å gå på langrennski.
Har alltid hatet å jogge.
Trente egentlig ganske mye som ungdom, men da i form av klassisk ballett, jazzballett og aerobic i treningssalens lune (les: klamme) varme.
Så kom småbarnsforeldretilværelsen og tidsklemma og tok meg.
Men for et halvt år siden bestemte jeg meg for å komme i form igjen.
Og en snill og god venninne dro meg med ut i skogen for å jogge.
Det var fryktelig. Jeg løp til jeg fikk blodsmak i munnen og melkesyre i beina, ikke gikk det fort, og rett som det var måtte jeg stoppe opp og gå.
Men jeg jogget. Og jogget. Og jogget. 2-3 ganger per uke. I tillegg til litt annen trening for variasjonens skyld (for å være ærlig så tåler vel ikke de aldrende knærne mine hyppigere jogging heller).

Og plutselig en dag slo det meg. Jeg hadde planlagt en joggetur, men noe kom i veien. Og jeg ble SUR. Jeg. Sur. For at jeg ikke kom meg ut i skogen på joggetur. Jeg hadde begynt å like jogging! Iiik! Og når andre har avsluttet joggesesongen og trukket innendørs, har min venninne og jeg fortsatt å jogge i all slags vær, pøsende regn, gjørme, isnende vind, masse minusgrader. Og jeg liker det!

Men så kom julen, og med julen kom snøen og sprengkulden. Vanskelig å jogge i all den snøen og på glatta! Så jeg tok fram langrennskiene og la ut på skitur i stedet. Som jeg altså tidligere har syntes har vært drit kjedelig. Og det er så deilig! Til og med bedre enn jogging! Nå har jeg akkurat kommet hjem fra en 11 kilometers skitur i 13 minusgrader og føler meg fantastisk!
Hvordan jeg vet at jeg har gått 11 km spør du? Jo, fordi jeg hadde på meg min flotte Garmin Forerunner 310XT pulsklokke med GPS som jeg fikk av min kjære mann til jul! Etter hver tur laster jeg alle registrerte data fra klokken og over i PC-en, og kan dermed studere løype, avstander, høydeforskjeller, hastigheter og pulsfrekvens. Hvordan jeg så løypa i mørket? Jeg hadde jo på meg min nye Princeton Tec Apex hodelykt, som jeg ønsket meg til jul men ikke fikk, så jeg måtte kjøpe den til meg selv i romjulsgave!

Og mens jeg halser rundt i løypene koser jeg meg med å tenke på hva slags fancy utstyr jeg skal kjøpe meg neste gang, ønsker meg racingski og skøytestøvler, nå. Kanskje smørebord og mer skismøring. Og jeg prøver å fortrenge tanken på at jeg nå omsider ser ut til å ha blitt en sånn som jeg tidligere har betraktet med lett forakt og mild overbærenhet der de til alle døgnets tider dro ut i fjell og skog og mark for å løpe eller gå på ski, mens jeg satt og koste meg i sofaen hvis det var under 15 plussgrader ute og til nød tok noen treningsøkter i sal. Man kan trygt si at jeg er en late bloomer. Er det bedre sent enn aldri?