Det er en snørik vinter vi har denne gangen.
Jeg klager forsåvidt ikke, jeg har fått gått masse deilige skiturer denne vinteren, og selv om vi riktignok har ganske mye større areal som må måkes enn den gjennomsnittlige huseier, så tar jeg det som en god trim og måker uten å sutre noe særlig over det, er igrunn takknemlig for alle kaloriene som renner av samtidig med min egen svette, og for de sterke musklene jeg får i armer og rygg.
Men det er en ting jeg har lagt merke til flere steder, som både forundrer og morer meg. Tenk deg et helt gjennomsnittlig hus i et helt gjennomsnittlig forstads-villa-strøk, som kanskje har en gårdsplass på max 30 kvadratmeter som skal måkes, forøvrig kun en brøkdel av hva vi har. Et slikt hus har gjerne en trapp opp til inngangsdøren, for eksempel 5 trinn av ca 130 cm bredde.
Det jeg har lagt merke til, er at mange slike trapper er måkt slik at det bare er en smal snøfri stripe opp til døren langs den ene siden av trappen, mens det ligger masse snø igjen, typ 30-40 cm, på hvert trappetrinn langs den andre siden av trappen. Vi snakker 5 trappetrinn her. Hvor lat går det an å bli liksom?
Både pussig og fornøyelig dette, synes jeg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar