Jeg klinker til med nok et mat-innlegg, som det første i det jeg ser for meg nærmest kan bli en miniserie om ett bestemt mat-emne.
Nå ble du nok nysgjerrig, tenker jeg! Så bare følg med!
I dag presenterer jeg en oppskrift på foccacia med en del grovt mel, som er enkel å lage, og ikke krever mye av kokkens tid, bortsett fra at det tar tid å vente på at deigen skal heve og etterheve, da. Men da kan man jo gjøre noe annet i mellomtiden. Fra man starter til brødet er ferdig tar det vel ca 1,5-2 timer, tenker jeg.
Oppskriften er modifisert etter Trine, som har en Mektig Matblogg som er så fancy og glossy at en helt ordinær trippelarbeidende husmor som meg ikke en gang gidder å begynne å prøve på å lage de fleste av rettene hun presenterer. Men foccacia-oppskriften hennes mener jeg faktisk at jeg til og med har klart å forbedre litt, ved å putte inn grovt mel og dermed mer fiber og færre raske karbohydrater, samtidig som brødet fortsatt smaker veldig godt. Here goes:
Man tager:
7 dl vann varmet opp til ca 38 grader
50 gram fersk gjær
olivenolje
1 ts salt
1/2 ts sukker
3,5 dl sammalt hvete fin
3,5 dl sammalt hvete grov
ca 7 dl hvetemel
maldonsalt
rosmarin
5-6 soltørkede tomater i olje skåret i strimler (fortrinnsvis fra Ridderheims, men Delicata el. lign. kan også brukes)
5 sorte oliven i tynne skiver
Så gjør man så:
1. Varm vannet til ca 38 grader og løs opp gjæren.
2. Tilsett 3 ss olivenolje, salt og sukker.
3. Elt inn melet. Deigen skal være klissete og ganske rennende.
4. Rør inn soltørkede tomatstrimler, sorte olivenskiver og rosmarin.
5. Ha i 1 ss olje til slutt som "smøring" rundt deigen.
6. Dekk bollen med plastfolie og sett lunt i ca 30 min.
7. Hell den ferdighevede deigen over i en liten langpanne kledd med bakepapir, og fordel den jevnt utover.
8. Etterhev brødet under plastfolie i ca 20 min, men pass på at ikke plasten kommer nedtil deigen, da blir det så innmari mye kliss.
9. Hell litt olivenolje over det ferdighevede brødet og dryss over maldonsalt og litt rosmarin.
10. Stikk hull i brødet her og der med en finger smurt med olje.
11. Stek brødet på nederste rille i 200 graders forvarmet ovn (jeg liker ikke å steke med varmluft) i 35-45 min.
12. Avkjøl på rist.
Taddah!
Jeg synes ihvertfall denne foccaciaen er veldig god, og så innbiller jeg meg at den er bittelitt sunnere med litt grovt mel i enn bare hvetemel. Blir det mot formodning noe til overs kan brødet godt fryses, og etter tining varmes i 3-5 minutter i varmluftsovn før fortærelse.
NB: Glossy bilde av dette bakverket vil sannsynligvis ikke bli lagt ut!
tirsdag 28. september 2010
onsdag 22. september 2010
Drømmen om Florida - del 2
Drømmen om Florida sommeren 2011 lever fortsatt i beste velgående i vår lille familie, og vi begynte altså å spare i april.
Egentlig har vel Floridadrømmen videreutviklet seg til "Drømmen om 2 uker i Florida, 11 dager i California og 3 dager i Las Vegas"! Vi har allerede funnet et sted vi kan bo i Florida, noen bekjente har en leilighet der som de leier ut. Og etterhvert som høstmørket kryper nærmere skal vi nok bruke masse tid på research og finne ut hvordan vi skal legge opp drømmeferien, med besøk i Harry Potter-parken som selvskrevet høydepunkt. Men det gjelder altså å skrape sammen nok kronasjer.
Vi sparer for harde livet, og hittil har vi greid å sette bort 54.000,- blanke norske kroner på sperret, øremerket konto. Jeg gleder meg til skatteoppgjøret kommer i oktober, jeg har en del kroner tilgode, og alle pengene går rett på Florida-kontoen, jeg håper vi bikker 70.000,- før november!
Da vi begynte å spare tenkte vi at vi kom til å trenge 100.000,-, nå tror jeg nok vi trenger mer. Men hvis vi klarer å spare 100K før våren er omme, i tillegg til en pen slump med feriepenger som kommer til neste år, så håper jeg det blir nok. Det blir vel å gjøre ytterligere noen salgsfremstøt på finn, og håpe på noen flere ekstravakter på jobb, for tilværelsens iboende djevelskap sørger selvfølgelig for at vi har nok annet å bruke penger på. For eksempel har vi en bil som er i ferd med å dø og trenger omfattende reparasjon, jeg har pådratt meg en nesten femsifret tannlegeregning, og vi har en streikende vaskemaskin som min kjære handy ektemann heldigvis har klart å fikse, inntil videre. I tillegg prøver vi å faktisk få kjøpt huset vi bor i, så vi kanskje kan bli ferdig med å pusse det opp en gang.
Men til Harry Potter-parken 2011, det skal vi!
Egentlig har vel Floridadrømmen videreutviklet seg til "Drømmen om 2 uker i Florida, 11 dager i California og 3 dager i Las Vegas"! Vi har allerede funnet et sted vi kan bo i Florida, noen bekjente har en leilighet der som de leier ut. Og etterhvert som høstmørket kryper nærmere skal vi nok bruke masse tid på research og finne ut hvordan vi skal legge opp drømmeferien, med besøk i Harry Potter-parken som selvskrevet høydepunkt. Men det gjelder altså å skrape sammen nok kronasjer.
Vi sparer for harde livet, og hittil har vi greid å sette bort 54.000,- blanke norske kroner på sperret, øremerket konto. Jeg gleder meg til skatteoppgjøret kommer i oktober, jeg har en del kroner tilgode, og alle pengene går rett på Florida-kontoen, jeg håper vi bikker 70.000,- før november!
Da vi begynte å spare tenkte vi at vi kom til å trenge 100.000,-, nå tror jeg nok vi trenger mer. Men hvis vi klarer å spare 100K før våren er omme, i tillegg til en pen slump med feriepenger som kommer til neste år, så håper jeg det blir nok. Det blir vel å gjøre ytterligere noen salgsfremstøt på finn, og håpe på noen flere ekstravakter på jobb, for tilværelsens iboende djevelskap sørger selvfølgelig for at vi har nok annet å bruke penger på. For eksempel har vi en bil som er i ferd med å dø og trenger omfattende reparasjon, jeg har pådratt meg en nesten femsifret tannlegeregning, og vi har en streikende vaskemaskin som min kjære handy ektemann heldigvis har klart å fikse, inntil videre. I tillegg prøver vi å faktisk få kjøpt huset vi bor i, så vi kanskje kan bli ferdig med å pusse det opp en gang.
Men til Harry Potter-parken 2011, det skal vi!
lørdag 18. september 2010
Matblogging del 1 - Cottage Cheese
Jeg har tidligere annonsert at jeg akter å begynne med matblogging, og første innlegg i serien kommer herved!
Jeg starter med å ta for meg produktet Cottage Cheese, som jeg i løpet av det siste året har utviklet et nærmest avhengighetsforhold til.
Det er i følge Tines hjemmesider "en ferskost med svak, syrlig smak".
Den selges i en boks som ser akkurat ut som en rømmeboks, bare at det er lilla trykk på den og så står det altså Cottage Cheeese på den.
Når man åpner boksen, møtes man forsåvidt av et syn som ikke er så veldig appetittvekkende, det er en hvit, klumpete, grisete masse som ramler fra hverandre så det triller klissete klumper utover på benken når man forsøker å ta den opp fra boksen med kniv eller skje.
Å smøre denne massen utover ei brødskive kan være skikkelig utfordende, man utvikler jo selvsagt etterhvert en teknikk så det går bedre, jeg har funnet ut at hvis man først rører kraftig i boksen slik at klumpene blir most, blir det straks mye lettere. Men dette lar seg ikke gjøre før man har brukt av boksen etpar ganger, for når den er full skvetter bare nevnte klumper utover ved ethvert forsøk på røring. Altså, for en utålmodig sjel som meg er det noe av et irritasjonsmoment hver gang en ny boks må åpnes, fram til det har blitt nok plass i boksen til å røre.
Men. Cottage Cheese er altså et så genialt produkt, at jeg ganske greit klarer å finne meg i hvite klumper på benken. Ikke det at jeg synes Cottage Cheese smaker så fordømt godt alene, for det gjør det egentlig ikke, men med en real klatt med Noras jordbærsyltetøy uten tilsatt sukker (som er veldig godt og inneholder latterlig lite kalorier i forhold til vanlig syltetøy) smaker det helt prima. Jeg bruker dette som pålegg på en av mine standard to brødskiver til frokost og kveldsmat, og det geniale er at jeg blir så METT av det. Cottage Cheese er et produkt med lite fett, nesten ikke karbohydrat og sykt mye protein, og sitter altså som et skudd i magen, og holder meg mett, leeenge. Me like!
Jeg har hørt rykter om at Cottage Cheese (i rørt/most form) også er finfint å bruke i omelett, eller til smørfri paideig, men det er altså kun rykter, har ikke prøvd det selv. Enda. Kanskje en dag kan det jo hende at jeg gir det et forsøk, og da skal jeg blogge om det, sannsynligvis. Inntil videre spiser jeg Cottage Cheese på brødskiva så det nærmest tyter, er så avhengig at huset aldri kan være tomt for Cottage Cheese.
Sånn. Det var matblogging á lá Plomma!
Jeg starter med å ta for meg produktet Cottage Cheese, som jeg i løpet av det siste året har utviklet et nærmest avhengighetsforhold til.
Det er i følge Tines hjemmesider "en ferskost med svak, syrlig smak".
Den selges i en boks som ser akkurat ut som en rømmeboks, bare at det er lilla trykk på den og så står det altså Cottage Cheeese på den.
Når man åpner boksen, møtes man forsåvidt av et syn som ikke er så veldig appetittvekkende, det er en hvit, klumpete, grisete masse som ramler fra hverandre så det triller klissete klumper utover på benken når man forsøker å ta den opp fra boksen med kniv eller skje.
Å smøre denne massen utover ei brødskive kan være skikkelig utfordende, man utvikler jo selvsagt etterhvert en teknikk så det går bedre, jeg har funnet ut at hvis man først rører kraftig i boksen slik at klumpene blir most, blir det straks mye lettere. Men dette lar seg ikke gjøre før man har brukt av boksen etpar ganger, for når den er full skvetter bare nevnte klumper utover ved ethvert forsøk på røring. Altså, for en utålmodig sjel som meg er det noe av et irritasjonsmoment hver gang en ny boks må åpnes, fram til det har blitt nok plass i boksen til å røre.
Men. Cottage Cheese er altså et så genialt produkt, at jeg ganske greit klarer å finne meg i hvite klumper på benken. Ikke det at jeg synes Cottage Cheese smaker så fordømt godt alene, for det gjør det egentlig ikke, men med en real klatt med Noras jordbærsyltetøy uten tilsatt sukker (som er veldig godt og inneholder latterlig lite kalorier i forhold til vanlig syltetøy) smaker det helt prima. Jeg bruker dette som pålegg på en av mine standard to brødskiver til frokost og kveldsmat, og det geniale er at jeg blir så METT av det. Cottage Cheese er et produkt med lite fett, nesten ikke karbohydrat og sykt mye protein, og sitter altså som et skudd i magen, og holder meg mett, leeenge. Me like!
Jeg har hørt rykter om at Cottage Cheese (i rørt/most form) også er finfint å bruke i omelett, eller til smørfri paideig, men det er altså kun rykter, har ikke prøvd det selv. Enda. Kanskje en dag kan det jo hende at jeg gir det et forsøk, og da skal jeg blogge om det, sannsynligvis. Inntil videre spiser jeg Cottage Cheese på brødskiva så det nærmest tyter, er så avhengig at huset aldri kan være tomt for Cottage Cheese.
Sånn. Det var matblogging á lá Plomma!
mandag 13. september 2010
Sykt travelt for tiden
Etter å ha lovet å skrive massevis av blogginnlegg om både dette og annet, er det jo innmari dumt å følge opp med flere ukers - taushet.
Det er bare at jeg har det så sykt travelt for tiden, det går stort sett i ett fra tidlig morgen til sen kveld, og bloggetid har absolutt ikke blitt prioritert.
Jeg har vært på jobb, jobb, jobb, og jobb(!), kurs, møte med jobb, middag med jobb, båttur med jobb, hos tannlegen (iiiik!), sett Inception på kino, sett Toy Story 3 på kino (moro!), vært på Harrytur til Sverige, satt 2 ganger personlig rekord i joggeløypa jeg pleier å jogge i og jogget noen ganger uten rekord men med desto mer terapiskravling, syklet 4,3 mil og trynet relativt uspektakulært over sykkelstyret med knust pulsklokke (fineste Garmin Forerunner pulsklokka mi *snufs*) og diigre blåmerker over store deler av kroppen som resultat (og smerter, åh, smerter!), trent ballett, vært på foreldremøte, sett ungene spille fotballkamper, kjørt unger til og fra fritidsaktiviteter, stilt litt opp for min nyopererte mor, handlet, laget mat, vasket klær, vasket hus, vært på festival/konsert og sett Superfamily (kjempekult!), og forsøkt å få litt søvn innimellom alt. Puh!
Kommende uke blir ikke mindre travel, med 2 forestående foredrag for kolleger, hvorav kun ett er ferdig, nytt tannlegebesøk, mer jogging og ballett, jobb jobb jobb så klart, og alt det andre som hverdagen er fylt av. Men jeg lover at det skal komme et skikkelig blogginnlegg snart. Lover!
Det er bare at jeg har det så sykt travelt for tiden, det går stort sett i ett fra tidlig morgen til sen kveld, og bloggetid har absolutt ikke blitt prioritert.
Jeg har vært på jobb, jobb, jobb, og jobb(!), kurs, møte med jobb, middag med jobb, båttur med jobb, hos tannlegen (iiiik!), sett Inception på kino, sett Toy Story 3 på kino (moro!), vært på Harrytur til Sverige, satt 2 ganger personlig rekord i joggeløypa jeg pleier å jogge i og jogget noen ganger uten rekord men med desto mer terapiskravling, syklet 4,3 mil og trynet relativt uspektakulært over sykkelstyret med knust pulsklokke (fineste Garmin Forerunner pulsklokka mi *snufs*) og diigre blåmerker over store deler av kroppen som resultat (og smerter, åh, smerter!), trent ballett, vært på foreldremøte, sett ungene spille fotballkamper, kjørt unger til og fra fritidsaktiviteter, stilt litt opp for min nyopererte mor, handlet, laget mat, vasket klær, vasket hus, vært på festival/konsert og sett Superfamily (kjempekult!), og forsøkt å få litt søvn innimellom alt. Puh!
Kommende uke blir ikke mindre travel, med 2 forestående foredrag for kolleger, hvorav kun ett er ferdig, nytt tannlegebesøk, mer jogging og ballett, jobb jobb jobb så klart, og alt det andre som hverdagen er fylt av. Men jeg lover at det skal komme et skikkelig blogginnlegg snart. Lover!
torsdag 19. august 2010
Børste støv av bloggen!
Nå fant jeg ut at det virkelig er på tide å børste litt støv av denne bloggen igjen.
Har ikke hatt noe særlig inspirasjon til å skrive her på lenge, men nå har jeg plutselig fått flere ideer til bloggposter!
Så framover kommer det innlegg om litt av hvert, blant annet en oppdatering om hvordan det går med Florida-sparingen, etpar skryteinnlegg om noen gøyale ting vi gjorde i sommerferien, og så har jeg tenkt å bedrive litt reaksjonær matblogging! Reaksjonær i den forstand at jeg nok ikke kan hamle opp med de mange superfancy matbloggene med glossy speilrefleksbilder av de lekreste og mest avanserte retter som nettet mer eller mindre flommer over av, men av og til hender det at også jeg begår matretter i kjøkkenet mitt som smaker ganske så godt. Og sånt kan det jo bli blogg-innlegg av.
I den forbindelse ser jeg også for meg at det blir nødvendig med et reklameinnlegg om en viss genial homeparty-artikkel. Og de som kjenner meg vet at det er riiimelig kontroversielt til å være meg, jeg har nemlig sverget på at jeg aldri skal kjøpe noe på et homeparty i mitt liv!
Så dermed skulle jeg ha stoff til en god del blogginnlegg framover.
Følg med da!
Har ikke hatt noe særlig inspirasjon til å skrive her på lenge, men nå har jeg plutselig fått flere ideer til bloggposter!
Så framover kommer det innlegg om litt av hvert, blant annet en oppdatering om hvordan det går med Florida-sparingen, etpar skryteinnlegg om noen gøyale ting vi gjorde i sommerferien, og så har jeg tenkt å bedrive litt reaksjonær matblogging! Reaksjonær i den forstand at jeg nok ikke kan hamle opp med de mange superfancy matbloggene med glossy speilrefleksbilder av de lekreste og mest avanserte retter som nettet mer eller mindre flommer over av, men av og til hender det at også jeg begår matretter i kjøkkenet mitt som smaker ganske så godt. Og sånt kan det jo bli blogg-innlegg av.
I den forbindelse ser jeg også for meg at det blir nødvendig med et reklameinnlegg om en viss genial homeparty-artikkel. Og de som kjenner meg vet at det er riiimelig kontroversielt til å være meg, jeg har nemlig sverget på at jeg aldri skal kjøpe noe på et homeparty i mitt liv!
Så dermed skulle jeg ha stoff til en god del blogginnlegg framover.
Følg med da!
fredag 21. mai 2010
40-årskrise - del 2
Som jeg skrev for ikke lenge siden har jeg valgt å starte tidlig med min 40-årskrise, og heller spre den litt utover, så den ikke skal virke så patetisk, ikke så veldig, ihvertfall. Og det første jeg gjorde var altså å ta en ny piercing i øret.
Men jeg nøyde meg ikke med det! Neste skritt i 40-årskrisen besto i å svelge en hel del rimelig hårete og over gjennomsnittet store kameler, og melde meg inn på Facebook. Grunnen til at de nevnte kamelene måtte svelges først, er jo at jeg inntil jeg gjorde denne mindre elegante kuvendingen har vært svært så imot fjesboka, både i forhold til personvern, og i det store og det hele hvordan hele greia er lagt opp. Men mitt nye motto nå som jeg stormer mot de 40 er at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort (stort sett ihvertfall), og jeg merket jo også at jeg hadde gått glipp av mye gossip når jeg traff folk jeg ikke ser så ofte. Dermed gled de nevnte kamelene ned uten altfor store problemer når jeg først hadde tenkt tanken, og vips så var jeg også på boka.
Nå har det gått noen uker, jeg begynner å få noen venner på lista (jeg gidder IKKE å legge til noen bare fordi jeg har sagt hei til dem en gang for ti år siden), og føler meg allerede garvet i gamet, med strenge personverninnstillinger på plass, og mange mer eller mindre interessante statusoppdateringer på veggen. Men Farmville og sånne der greier, DET skal jeg hvertfall aldri begynne med...!
Men jeg nøyde meg ikke med det! Neste skritt i 40-årskrisen besto i å svelge en hel del rimelig hårete og over gjennomsnittet store kameler, og melde meg inn på Facebook. Grunnen til at de nevnte kamelene måtte svelges først, er jo at jeg inntil jeg gjorde denne mindre elegante kuvendingen har vært svært så imot fjesboka, både i forhold til personvern, og i det store og det hele hvordan hele greia er lagt opp. Men mitt nye motto nå som jeg stormer mot de 40 er at det er bedre å angre på noe man har gjort enn noe man ikke har gjort (stort sett ihvertfall), og jeg merket jo også at jeg hadde gått glipp av mye gossip når jeg traff folk jeg ikke ser så ofte. Dermed gled de nevnte kamelene ned uten altfor store problemer når jeg først hadde tenkt tanken, og vips så var jeg også på boka.
Nå har det gått noen uker, jeg begynner å få noen venner på lista (jeg gidder IKKE å legge til noen bare fordi jeg har sagt hei til dem en gang for ti år siden), og føler meg allerede garvet i gamet, med strenge personverninnstillinger på plass, og mange mer eller mindre interessante statusoppdateringer på veggen. Men Farmville og sånne der greier, DET skal jeg hvertfall aldri begynne med...!
søndag 16. mai 2010
Du vet du begynner å bli gammel...
...når du ikke lenger farger håret kun fordi du synes din vanlige hårfarge er kjedelig,
men vel så mye for å dekke over et stadig økende antall grå hår...
men vel så mye for å dekke over et stadig økende antall grå hår...
onsdag 7. april 2010
Drømmen om Florida
Hjemme hos oss er vi over gjennomsnittet interessert i Harry Potter.
Vi har alle lydbøkene, og bøkene, på norsk OG engelsk, inkludert småbøkene om magiske vesner og Quidditch, og eventyrboka om Beetle the Bard. Og når familien er på tur, er det Harry Potter-lydbøker i bilstereoen. Jeg ble bitt av basillen sommeren 2001, og har lest alle bøkene flere ganger. Datteren i huset begynte å lese dem som 7-åring, og er nå på andre runde.
Vi har selvfølgelig alle filmene, den første filmen er vi allerede på vårt tredje eksemplar av, vi har slitt ut en VHS og en DVD. Vi har også slitt ut en DVD av film nummer to. Sist sommer var familiens fire eldste på førpremieren til Harry Potter 6 på Akershus Festning, mor og datter for anledningen iført hjemmesydde heksekutter og heksehatter, og nevnte datter hadde i tillegg full Hermione Granger-skoleuniform. Vi gleder oss VILT til neste film, og ble veldig glade da vi hørte at siste film kommer i to deler, slik at det går litt lenger før filmeventyret om Harry Potter tar slutt.
Nevnte datter har de to siste Harry Potter-spillene til DS-en sin, og hun er den stolte eier av en replika av Hermione Granger's tryllestav. Sønnen i huset eier en replika av Harry Potters tryllestav, og en Firebolt-sopelime. I tillegg finnes blader, hefter, klistremerker og diverse Harry Potter-kort rundt i huset, og vi har fire skjerf, ett fra hvert av husene på Hogwart's. Altså mer enn gjennomsnittlig opptatt av Harry Potter, vil jeg si at vi er.
Entusiasmen ble derfor stor da vi fant ut at det skal åpnes en Harry Potter temapark i Florida denne sommeren. Og drømmen om å reise dit ble tent. En stund snakket vi bare løselig om det, før vi nå i påsken tok en beslutning. Dit SKAL vi! Og sparingen begynner NÅ, med håp om at vi fram til neste sommer klarer å skrape sammen 100.000 kroner til en fantastisk drømmeferie i Florida.
Vi har laget i stand en krukke der alt av penger vi føler kan avses, skal puttes. Og det gjelder alle i familien. Ungene skal også få bidra med alt de kan klare, og fantasien er stor. Farfar skal få trekke ut melketenner, med minstetakst på 200,- og pengene skal rett i Florida-boksen. Leker og utstyr de føler de kan avse skal selges på finn.no eller markedet på Ekeberg i mai, og pengene går til Florida. Ukepenger, bursdagspenger, julepenger og feriepenger, all bruk av penger skal veies opp mot drømmen om Florida, med visshet om at for hver krone som brukes, blir drømmen litt fjernere. I tillegg til at sparingen forhåpentligvis vil bli bli morsom for ungene, og de får føle at de bidrar, er det jo også et håp om at de vil lære litt om verdien av penger, sparing og prioriteringer i prosessen.
Skattepengene jeg får igjen i år skal gå til Florida, jeg skal ta ekstravakter på jobben, la være å kjøpe det ekstra paret med sko eller den nye toppen, prøve å være litt nøktern når jeg kjøper mat, utnytte alle tilbud jeg kan, og putte pengene jeg sparer i Florida-boksen.
Nå ligger det tre og et halvt tusen på boksen. Bare 96.500 igjen til målet....
(Fortsettelse følger!)
Vi har alle lydbøkene, og bøkene, på norsk OG engelsk, inkludert småbøkene om magiske vesner og Quidditch, og eventyrboka om Beetle the Bard. Og når familien er på tur, er det Harry Potter-lydbøker i bilstereoen. Jeg ble bitt av basillen sommeren 2001, og har lest alle bøkene flere ganger. Datteren i huset begynte å lese dem som 7-åring, og er nå på andre runde.
Vi har selvfølgelig alle filmene, den første filmen er vi allerede på vårt tredje eksemplar av, vi har slitt ut en VHS og en DVD. Vi har også slitt ut en DVD av film nummer to. Sist sommer var familiens fire eldste på førpremieren til Harry Potter 6 på Akershus Festning, mor og datter for anledningen iført hjemmesydde heksekutter og heksehatter, og nevnte datter hadde i tillegg full Hermione Granger-skoleuniform. Vi gleder oss VILT til neste film, og ble veldig glade da vi hørte at siste film kommer i to deler, slik at det går litt lenger før filmeventyret om Harry Potter tar slutt.Nevnte datter har de to siste Harry Potter-spillene til DS-en sin, og hun er den stolte eier av en replika av Hermione Granger's tryllestav. Sønnen i huset eier en replika av Harry Potters tryllestav, og en Firebolt-sopelime. I tillegg finnes blader, hefter, klistremerker og diverse Harry Potter-kort rundt i huset, og vi har fire skjerf, ett fra hvert av husene på Hogwart's. Altså mer enn gjennomsnittlig opptatt av Harry Potter, vil jeg si at vi er.
Entusiasmen ble derfor stor da vi fant ut at det skal åpnes en Harry Potter temapark i Florida denne sommeren. Og drømmen om å reise dit ble tent. En stund snakket vi bare løselig om det, før vi nå i påsken tok en beslutning. Dit SKAL vi! Og sparingen begynner NÅ, med håp om at vi fram til neste sommer klarer å skrape sammen 100.000 kroner til en fantastisk drømmeferie i Florida.
Vi har laget i stand en krukke der alt av penger vi føler kan avses, skal puttes. Og det gjelder alle i familien. Ungene skal også få bidra med alt de kan klare, og fantasien er stor. Farfar skal få trekke ut melketenner, med minstetakst på 200,- og pengene skal rett i Florida-boksen. Leker og utstyr de føler de kan avse skal selges på finn.no eller markedet på Ekeberg i mai, og pengene går til Florida. Ukepenger, bursdagspenger, julepenger og feriepenger, all bruk av penger skal veies opp mot drømmen om Florida, med visshet om at for hver krone som brukes, blir drømmen litt fjernere. I tillegg til at sparingen forhåpentligvis vil bli bli morsom for ungene, og de får føle at de bidrar, er det jo også et håp om at de vil lære litt om verdien av penger, sparing og prioriteringer i prosessen.
Skattepengene jeg får igjen i år skal gå til Florida, jeg skal ta ekstravakter på jobben, la være å kjøpe det ekstra paret med sko eller den nye toppen, prøve å være litt nøktern når jeg kjøper mat, utnytte alle tilbud jeg kan, og putte pengene jeg sparer i Florida-boksen.
Nå ligger det tre og et halvt tusen på boksen. Bare 96.500 igjen til målet....
(Fortsettelse følger!)
onsdag 24. mars 2010
40-årskrise
Jo da, den finnes, 40-årskrisen.
I vår bekjentskapskrets har den så smått begynt å gjøre seg gjeldende, det er ikke til å stikke under en stol at vi barn av 70-tallet nå nærmer oss de 40.
Det grelleste og mest klassiske eksempelet er vel han som byttet ut stødig, jordnær, hyggelig kone gjennom maange år med blondt mehe og fikk seg 2 bonusbarn i tillegg til sine egne 2, måtte kjøpe nytt hus og syvseter svusj i løpet av bare noen måneder. Min egen mann som har halvannet år igjen drømmer om en eller annen dyr bil med mange hestekrefter som går VELDIG fort.
Selv har jeg akkurat bikket 35, men er altså nå i feil halvdel av 30-årene, det vil si den som er nærmest 40. Jeg har bestemt meg for å porsjonere ut 40-årskrisen min i håp om at den ikke vil gi seg altfor ekstreme og pinlige utslag, og har startet allerede nå! I dag har jeg nemlig fått meg en ny piercing i øret, sammen med de åtte andre som var der fra før, som jeg samlet på meg fra 12 til 23 års alder. Jeg har lenge ønsket meg fler men har sagt at jeg har blitt altfor gammel til slikt.
Vel, nå har jeg avgjort at jeg har blitt gammel nok!
Jeg er strålende fornøyd med resultatet og angrer bare på at jeg ikke gjorde dette for leeenge siden. Se! Kult, hva? Det er den store kulen i midten som er ny:
Jeg lurer på hva som blir neste fase i 40-årskrisen!?
I vår bekjentskapskrets har den så smått begynt å gjøre seg gjeldende, det er ikke til å stikke under en stol at vi barn av 70-tallet nå nærmer oss de 40.
Det grelleste og mest klassiske eksempelet er vel han som byttet ut stødig, jordnær, hyggelig kone gjennom maange år med blondt mehe og fikk seg 2 bonusbarn i tillegg til sine egne 2, måtte kjøpe nytt hus og syvseter svusj i løpet av bare noen måneder. Min egen mann som har halvannet år igjen drømmer om en eller annen dyr bil med mange hestekrefter som går VELDIG fort.
Selv har jeg akkurat bikket 35, men er altså nå i feil halvdel av 30-årene, det vil si den som er nærmest 40. Jeg har bestemt meg for å porsjonere ut 40-årskrisen min i håp om at den ikke vil gi seg altfor ekstreme og pinlige utslag, og har startet allerede nå! I dag har jeg nemlig fått meg en ny piercing i øret, sammen med de åtte andre som var der fra før, som jeg samlet på meg fra 12 til 23 års alder. Jeg har lenge ønsket meg fler men har sagt at jeg har blitt altfor gammel til slikt.
Vel, nå har jeg avgjort at jeg har blitt gammel nok!
Jeg er strålende fornøyd med resultatet og angrer bare på at jeg ikke gjorde dette for leeenge siden. Se! Kult, hva? Det er den store kulen i midten som er ny:
lørdag 13. mars 2010
Spotify
Det ønsker jeg meg...
Har jo hørt mye bra om Spotify en god stund nå.
Fikk endelig prøve det såvidt hos en god gammel venn jeg besøkte for litt siden, og det var stas.
Så hvis noen der ute i den vide verden sitter på en invite de absolutt ikke vet hva de skal gjøre med, eller kan hjelpe meg på annen måte, så sier jeg ja takk!
EDIT
Jeg har fått meg Spotify!
Når jeg først har bestemt meg for noe er jeg en utålmodig sjel, helst skal ting skje for 5 minutter siden. Nå hadde jeg altså bestemt meg for å få meg Spotify. Og dermed startet letingen etter en invite på nett. Deriblant altså med en tiggerpost her på skravlebloggen. Men jeg innså jo at det ikke var et spesielt sikkert stikk. Så jeg bestemte meg for å satse på flere må jeg vel si mindre sikre stikk, søkte rundt på nett etter info om hvordan man skaffer seg en ivite, og ble rimelig motløs. Disse invitene rives tydeligvis bort raskere enn spurten til Petter Northug Jr.
Jeg svarte på spørreundersøkelser som varte og rakk, måtte oppgi mer info om meg selv enn jeg egentlig er helt komfortabel med, og fikk til og med også beskjed om at jeg hadde fått en invite, men så virket den ikke. Da følte jeg meg rundlurt og temmelig dum. Det eneste jeg oppnådde er sannsynligvis at diverse firmaer kommer til å spamme mobilen og mailboksen min med masse reklame-søppel.
Men på KupongKode.com hadde jeg jammen hellet med meg! Ja, det involverte registrering, og ja, det innebærer nok at jeg nå kommer til å få enda mer reklame-spam i mailboksen, men det tok neimen ikke mange timene fra jeg hadde registrert meg til det lå en invite i mailboksen, og da er jeg fornøyd jeg!
Har jo hørt mye bra om Spotify en god stund nå.
Fikk endelig prøve det såvidt hos en god gammel venn jeg besøkte for litt siden, og det var stas.
Så hvis noen der ute i den vide verden sitter på en invite de absolutt ikke vet hva de skal gjøre med, eller kan hjelpe meg på annen måte, så sier jeg ja takk!
EDIT
Jeg har fått meg Spotify!
Når jeg først har bestemt meg for noe er jeg en utålmodig sjel, helst skal ting skje for 5 minutter siden. Nå hadde jeg altså bestemt meg for å få meg Spotify. Og dermed startet letingen etter en invite på nett. Deriblant altså med en tiggerpost her på skravlebloggen. Men jeg innså jo at det ikke var et spesielt sikkert stikk. Så jeg bestemte meg for å satse på flere må jeg vel si mindre sikre stikk, søkte rundt på nett etter info om hvordan man skaffer seg en ivite, og ble rimelig motløs. Disse invitene rives tydeligvis bort raskere enn spurten til Petter Northug Jr.
Jeg svarte på spørreundersøkelser som varte og rakk, måtte oppgi mer info om meg selv enn jeg egentlig er helt komfortabel med, og fikk til og med også beskjed om at jeg hadde fått en invite, men så virket den ikke. Da følte jeg meg rundlurt og temmelig dum. Det eneste jeg oppnådde er sannsynligvis at diverse firmaer kommer til å spamme mobilen og mailboksen min med masse reklame-søppel.
Men på KupongKode.com hadde jeg jammen hellet med meg! Ja, det involverte registrering, og ja, det innebærer nok at jeg nå kommer til å få enda mer reklame-spam i mailboksen, men det tok neimen ikke mange timene fra jeg hadde registrert meg til det lå en invite i mailboksen, og da er jeg fornøyd jeg!
onsdag 10. mars 2010
Vottevekst
Min noe slumsete 7 år gamle sønn har de siste dagene somlet bort sine to beste par votter på skolen, hvorav ett par helt nye Gore Tex votter til den nette sum av 400 kroner (blodpris spør du meg). Men det er fortsatt de gamle, rimeligere vottene som er favorittene....
Jeg har bedt ham lete etter vottene, men han har ikke hatt suksess (noen som vet om et hankjønn som er god til å lete?)
Nettopp hadde han imidlertid vært og rotet i en stor kasse med diverse vintertilbehør som vi har her hjemme, og nå kom han til meg og viste meg en vott identisk med sine favorittvotter, men i voksenstørrelse. Og sa med bebreidelse i stemmen: "Mamma, forrige gang du vasket de gamle vottene mine så ble de større!"
Stol på at avkommet alltid vil forsøke å legge skylden for store og små problemer over på opphavet! Det ser visst også ut til at det er på sin plass å forklare nærmere om mekanismen bak fenomenet krymping i vask, som det kan tyde på at poden hadde i bakhodet da han kom med sitt utsagn, og hvorfor det ikke lar seg gjøre at plagg faktisk vokser i vask.
Jeg har bedt ham lete etter vottene, men han har ikke hatt suksess (noen som vet om et hankjønn som er god til å lete?)
Nettopp hadde han imidlertid vært og rotet i en stor kasse med diverse vintertilbehør som vi har her hjemme, og nå kom han til meg og viste meg en vott identisk med sine favorittvotter, men i voksenstørrelse. Og sa med bebreidelse i stemmen: "Mamma, forrige gang du vasket de gamle vottene mine så ble de større!"
Stol på at avkommet alltid vil forsøke å legge skylden for store og små problemer over på opphavet! Det ser visst også ut til at det er på sin plass å forklare nærmere om mekanismen bak fenomenet krymping i vask, som det kan tyde på at poden hadde i bakhodet da han kom med sitt utsagn, og hvorfor det ikke lar seg gjøre at plagg faktisk vokser i vask.
mandag 8. mars 2010
Jeg har vært på flytur
Ja, jeg var altså på flytur i helgen, halvannen times flytur tur retur.
Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv, for jeg må innrømme at jeg nok er over gjennomsnittet redd for å fly. Jeg har rett og slett flyskrekk. En smule pinlig, men, jeg kan ikke hjelpe for det. Det har sikkert noe med at jeg i et fly befinner meg i en situasjon hvor jeg overhodet ikke har kontroll, og hvor en ulykke i de aller fleste tilfeller har en fatal utgang for alle ombord. Og jeg er på veldig mange måter en kontrollfrik.
Takeoff er det verste. Følelsen i magen når flyhjulene forlater bakken og flyet liksom synker litt før det drar skikkelig til oppover, den er helt forferdelig. Jeg sitter med lukkede øyne og holder pusten og knuger armlenene på setet til knokene hvitner, mens hjertet raser avgårde og jeg føler at jeg nesten må grine. Når flyet er oppe i marsjhøyde går det bedre, men enhver forandring i turtallet på motoren utløser lettere hyperventilasjon og hjertebank. Og rett før landing, når det føles som om flyet nesten står stille i luften, er jeg heller ikke spesielt begeistret for. For å si det mildt.
Så til det jeg egentlig ville fram til med dette innlegget, nemlig en pussig ting jeg legger merke til hver eneste gang jeg er ute og flyr, og som jeg finner meget besynderlig. Så snart "Fasten seatbelt"-lyset slås av, så skjer det hver eneste gang, at ganske mange reiser seg for å gå til flytoalettet. Hvorfor i all verden? Alle som har vært på et flytoalett vet at det ikke er spesielt romslig. I tillegg har man en utfordring i det at flyet beveger seg. Disse to tingene sammenholdt med at vi snakker om et offentlig toalett, hvor det sjelden er så rent som man setter pris på, gjør at flytoaletter er et sted jeg helst holder meg unna. Jeg passer på å gå på toalettet rett før jeg går ombord i flyet, og da er det ikke noe problem selv for meg med flyskrekk å holde meg til flyet igjen har landet på flighter under 3-4 timers varighet.
Jeg mener, er ikke det logisk da? Å gå på do før man drar avgårde? Jeg lærte ungene mine ganske så tidlig at når vi skal et sted, så går vi på do før vi drar hjemmefra. Mas fra baksetet 20 minutter etter avreise om at avkommet må på do er særdeles lite sjarmerende. Likeledes har jeg lært dem at selv om vi ikke tror vi må på do, så tar vi en tur for sikkerhets skyld når vi først har tatt en stopp. Hvem har vel ikke opplevd at en av de håpefulle forkynner at de må tisse 10 minutter etter at man har dratt fra bensinstasjonen? Jeg må innrømme at jeg ikke har tålmodighet til sånt. Noen synes sikkert det er helt OK, og da er jo det fint for dem. Og når jeg tenker etter så er det sikkert de som går på do rett etter takeoff også.
Jeg er faktisk veldig stolt av meg selv, for jeg må innrømme at jeg nok er over gjennomsnittet redd for å fly. Jeg har rett og slett flyskrekk. En smule pinlig, men, jeg kan ikke hjelpe for det. Det har sikkert noe med at jeg i et fly befinner meg i en situasjon hvor jeg overhodet ikke har kontroll, og hvor en ulykke i de aller fleste tilfeller har en fatal utgang for alle ombord. Og jeg er på veldig mange måter en kontrollfrik.
Takeoff er det verste. Følelsen i magen når flyhjulene forlater bakken og flyet liksom synker litt før det drar skikkelig til oppover, den er helt forferdelig. Jeg sitter med lukkede øyne og holder pusten og knuger armlenene på setet til knokene hvitner, mens hjertet raser avgårde og jeg føler at jeg nesten må grine. Når flyet er oppe i marsjhøyde går det bedre, men enhver forandring i turtallet på motoren utløser lettere hyperventilasjon og hjertebank. Og rett før landing, når det føles som om flyet nesten står stille i luften, er jeg heller ikke spesielt begeistret for. For å si det mildt.
Så til det jeg egentlig ville fram til med dette innlegget, nemlig en pussig ting jeg legger merke til hver eneste gang jeg er ute og flyr, og som jeg finner meget besynderlig. Så snart "Fasten seatbelt"-lyset slås av, så skjer det hver eneste gang, at ganske mange reiser seg for å gå til flytoalettet. Hvorfor i all verden? Alle som har vært på et flytoalett vet at det ikke er spesielt romslig. I tillegg har man en utfordring i det at flyet beveger seg. Disse to tingene sammenholdt med at vi snakker om et offentlig toalett, hvor det sjelden er så rent som man setter pris på, gjør at flytoaletter er et sted jeg helst holder meg unna. Jeg passer på å gå på toalettet rett før jeg går ombord i flyet, og da er det ikke noe problem selv for meg med flyskrekk å holde meg til flyet igjen har landet på flighter under 3-4 timers varighet.
Jeg mener, er ikke det logisk da? Å gå på do før man drar avgårde? Jeg lærte ungene mine ganske så tidlig at når vi skal et sted, så går vi på do før vi drar hjemmefra. Mas fra baksetet 20 minutter etter avreise om at avkommet må på do er særdeles lite sjarmerende. Likeledes har jeg lært dem at selv om vi ikke tror vi må på do, så tar vi en tur for sikkerhets skyld når vi først har tatt en stopp. Hvem har vel ikke opplevd at en av de håpefulle forkynner at de må tisse 10 minutter etter at man har dratt fra bensinstasjonen? Jeg må innrømme at jeg ikke har tålmodighet til sånt. Noen synes sikkert det er helt OK, og da er jo det fint for dem. Og når jeg tenker etter så er det sikkert de som går på do rett etter takeoff også.
lørdag 27. februar 2010
Snømåkings-betraktninger
Det er en snørik vinter vi har denne gangen.
Jeg klager forsåvidt ikke, jeg har fått gått masse deilige skiturer denne vinteren, og selv om vi riktignok har ganske mye større areal som må måkes enn den gjennomsnittlige huseier, så tar jeg det som en god trim og måker uten å sutre noe særlig over det, er igrunn takknemlig for alle kaloriene som renner av samtidig med min egen svette, og for de sterke musklene jeg får i armer og rygg.
Men det er en ting jeg har lagt merke til flere steder, som både forundrer og morer meg. Tenk deg et helt gjennomsnittlig hus i et helt gjennomsnittlig forstads-villa-strøk, som kanskje har en gårdsplass på max 30 kvadratmeter som skal måkes, forøvrig kun en brøkdel av hva vi har. Et slikt hus har gjerne en trapp opp til inngangsdøren, for eksempel 5 trinn av ca 130 cm bredde.
Det jeg har lagt merke til, er at mange slike trapper er måkt slik at det bare er en smal snøfri stripe opp til døren langs den ene siden av trappen, mens det ligger masse snø igjen, typ 30-40 cm, på hvert trappetrinn langs den andre siden av trappen. Vi snakker 5 trappetrinn her. Hvor lat går det an å bli liksom?
Både pussig og fornøyelig dette, synes jeg.
Jeg klager forsåvidt ikke, jeg har fått gått masse deilige skiturer denne vinteren, og selv om vi riktignok har ganske mye større areal som må måkes enn den gjennomsnittlige huseier, så tar jeg det som en god trim og måker uten å sutre noe særlig over det, er igrunn takknemlig for alle kaloriene som renner av samtidig med min egen svette, og for de sterke musklene jeg får i armer og rygg.
Men det er en ting jeg har lagt merke til flere steder, som både forundrer og morer meg. Tenk deg et helt gjennomsnittlig hus i et helt gjennomsnittlig forstads-villa-strøk, som kanskje har en gårdsplass på max 30 kvadratmeter som skal måkes, forøvrig kun en brøkdel av hva vi har. Et slikt hus har gjerne en trapp opp til inngangsdøren, for eksempel 5 trinn av ca 130 cm bredde.
Det jeg har lagt merke til, er at mange slike trapper er måkt slik at det bare er en smal snøfri stripe opp til døren langs den ene siden av trappen, mens det ligger masse snø igjen, typ 30-40 cm, på hvert trappetrinn langs den andre siden av trappen. Vi snakker 5 trappetrinn her. Hvor lat går det an å bli liksom?
Både pussig og fornøyelig dette, synes jeg.
lørdag 20. februar 2010
Den biologiske vekkerklokken
Jo da, den finnes. Dessverre er den ikke helt pålitelig.
Stol på at den virker på lørdager, når man egentlig kan sove så lenge man vil, og virkelig trenger den ekstra hvilen. Men det er da man slår øynene opp til vanlig tid kl 06.30, blir grundig irritert og aldri så lite hissig for at dette alltid skjer når man faktisk har mulighet til å sove litt lenger, og dermed får problemer med å falle til ro igjen.
Imidlertid kan man stole på at den ikke virker på hverdager, og jeg kan love at ting blir rimelig hektiske når man gløtter på øynene og ser at den elektriske vekkerklokken har sviktet og at det er fem minutter etter at man vanligvis skulle ha forlatt huset for å dra på jobb, med ett kvarter igjen til morgenmøtet begynner.
Sukk.
Stol på at den virker på lørdager, når man egentlig kan sove så lenge man vil, og virkelig trenger den ekstra hvilen. Men det er da man slår øynene opp til vanlig tid kl 06.30, blir grundig irritert og aldri så lite hissig for at dette alltid skjer når man faktisk har mulighet til å sove litt lenger, og dermed får problemer med å falle til ro igjen.
Imidlertid kan man stole på at den ikke virker på hverdager, og jeg kan love at ting blir rimelig hektiske når man gløtter på øynene og ser at den elektriske vekkerklokken har sviktet og at det er fem minutter etter at man vanligvis skulle ha forlatt huset for å dra på jobb, med ett kvarter igjen til morgenmøtet begynner.
Sukk.
Abonner på:
Innlegg (Atom)