tirsdag 9. februar 2010

Hvor tåpelig går det an å bli?

Her om dagen kom jeg ved et rent uhell til å se på flere minutter av TV-programmet "Svenske Hollywoodfruer". Akkurat da handlet det om denne Anna Anka-damen, som forøvrig ser mest ut som et skjelett med hud, ihvertfall i ansiktet, og dessuten i beste sendetid en fredag på Skavlan i fjor høst satte standarden ved å avdekke et horribelt og steinaldersk kvinnesyn som går ut på at kvinnens oppgave i et parforhold er å tilfredsstille sin mann når han måtte ønske.

Vel, nå rablet hun i vei på sin slepne og nasale skånske dialekt om hvor slitsomt det var når hun og familien skulle reise til Sverige. Hun er visst oppvokst på den svenske landsbygden, men dit kunne hun jo ikke reise med familien for å besøke slekt og gamle venner, for der finnes ingen hoteller! Ihvertfall ikke med en slik standard som hun og hennes familie krever. En gang hadde de visstnok forsøkt å bo på et hotell i Malmö, med en standard til de grader under pari at det var helt uaktuelt i det hele tatt å returnere til byen.

Slik jeg forsto det er det kun i Stockholm det finnes hoteller som kommer i nærheten av å leve opp til fru Ankas (Si det med svensk aksent da, he, he! Eller kvakk kvakk?!) standard, og hvis nevnte slekt og gamle venner vil treffe henne og familien når de er i Sverige, får de pent pakke seg til Stockholm. Fru Anka og co kan ikke slumme i de primitive husene ute på den svenske landsbygda, må vite!

Men denne gangen var heller ikke hotellet i Stockholm tilfredsstillende for fru Anka. Hun hadde sendt en del barneklær (sånn ca str 3 år) til vask i hotellvaskeriet, og da klærne kom tilbake kunne hun hoderystende konstatere at plaggene nærmest var stappet (les: lagt pent brettet) ned i kasser, noe som i følge henne tydeligvis var helt hårreisende og totalt uakseptabelt. Surt ringte hun hotellservicen og forlangte at de kom tilbake og hentet klærne, og sørget for at de ble strøket og hengt på hengere før de i de hele tatt våget å forsøke å levere dem igjen!

Er det mulig?! Det skulle vært straffbart å være så oppblåst og fisefin og overfladisk som dette hjernedøde hespetreet av et kvinnemenneske! Hvem i all verden tror hun at hun er? Hva i huleste kan rettferdiggjøre en slik horribel oppførsel, en så hoven tankegang, en slik nedlatende behandling av mennesker, en slik pervers sløsing med penger, hvor alt annet enn en grand suite med strøkne barneklær på kleshengere er for dårlig? Hva er det med henne som gjør henne så fin at hun ikke engang kan reise til sitt gamle hjemsted på besøk?

Jeg håper denne fryktelige hotellopplevelsen fra Stockholm gjør at Anna Anka og co aldri blir fristet til å sette sine ben på vår del av jordkloden igjen. Og så håper jeg virkelig at denne såkalte ektemannen hennes gjør alvor av å skille seg fra henne uten å gi henne en eneste cent, og at hun ender opp med å bli riktig, riktig fattig, og kanskje til og med må bo i en campingvogn (ikke til forkleinelse for de som liker campingliv, altså)! DET skulle jeg likt å se!

Jeg er igrunn temmelig flau for at jeg i det hele tatt gidder å blogge om dette, men jeg ble så harmdirrende opprørt over slik sinnsyk stormannsgalskap og et så forkvaklet verdisyn at jeg rett og slett har vanskelig for å komme meg over det. Jeg kan ihvertfall prise meg lykkelig over å ha et relativt sunt syn på hva som er viktig her i verden, håper bare ikke noen som har sett på dette programmet har Anna Anka eller noen av de andre hjernedøde Hollywoodfruene som forbilder. Hva slags samfunn ville vi fått da? Grøss!

3 kommentarer:

Una sa...

Hehe! Jeg så det programmet jeg også *flau*
Og den dama er jo ikke helt god, stakkar!

Fint å lese innleggene dine her inne, og sikkert fint å ha en blogg med rom for mange ulike temaer:)
(kanskje jeg selv skulle opprette en blogg utenom "Gullskatten"..? Fint å kunne dra frem andre sider ved livet også)

Stor klem!

Lilledora sa...

Hehehe, jg så det jeg også, og var temmelig irritert på meg selv som kunne sitte og se på noe så inninatta dumt. hadde aldri sett det før, men hadde hørt noen snakke om det. Måtte nesten brekke meg da hun viste fram vaskebrett magen smilte stolt og sa at denne deilige mammaen var Anna Anka. Gulp, gulp

Siri sa...

Ha-ha-ha! Jeg blir både litt kvalm og underlig fascinert av den godeste fru Anka. Jeg blir kanskje mest fascinert over at mennesker faktisk kan være så overfladiske og dumme og innrømme det for hele verden. Jeg er kanskje både overfladisk og dum, men jeg holder det for meg selv.... ;)