torsdag 21. februar 2008

Ostehøvler

Jeg kommer fra et en-ostehøvels-hjem. Vi hadde kun en ostehøvel, i stål, og den skar usannsynlig tynne osteskiver. Ikke det at vi spiste så lite ost, den var i daglig bruk. Det hendte av og til at hele ostehøvelen knakk, og da tok morfaren min den med seg på jobb og sveiset den. De dagene fikk vi ikke ost. Jeg tror foreldrene mine har den enda. De tar den med når de drar på ferie til syden. En meget bereist ostehøvel, den har vært mye oftere i syden enn jeg.

Da jeg ble sammen med min kjære fikk jeg øynene opp for at man kan ha mer enn en ostehøvel. Vi har seks. De er helt like. Det er veldig praktisk med så mange ostehøvler, da har vi alltid en som er ren. Og når vi er på ferie kjøper vi ferdigskivet ost.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Jenta mi!

Den var ikke med oss i år!!!!!

Juniormamma sa...

Morsom kommentar fra moren din! =D

Dette kan du skrive bok om, faktisk. Hvordan du EGENTLIG er sjalu på en bereist ostehøvel, og hvordan du tar hevn ved å redusere dens betydning... Nå er den bare én av mange - for så tenk! =P