Ull er gull

Nå som vi er midt i en lang og kald vinter må jeg bare slå et slag for ull, hvis det fortsatt finnes noen der ute som ikke er «frelst». Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha vært ullfanatiker så veldig lenge, jeg må gjerne tenke meg godt om både en og sju ganger før jeg begir meg ut i ukjent landskap. Jeg er ikke så veldig vant med ull fra oppveksten. Da gikk det mest i klumpete raggsokker som ikke fikk plass i støvlene, og en og annen hjemmestrikket Mariusgenser og ullbukse. Da min eldste var baby var heller ikke ull «allemannseie», det var mest litt alternative, økologiske, over gjennomsnittet miljøbevisste foreldre som kledde opp ungene i litt sånn dølle jord/mose/naturfargede ullklær fra innerst til ytterst. Så datteren min har vokst opp med bomull innerst som baby og småbarn, men det ble da folk av henne for det. Jeg kjøpte etpar ullbodyer og ullstrømpebukser til henne da hun var rundt halvannet, men de gikk fort i stykker og jeg var slett ikke overbevist om at ull var best. Så hennes 2 år yngre bror fristet også baby- og småbarnstilværelsen i bomullsbodyer og strømpebukser, jeg kjøpte vel etterhvert etpar ullsett til begge to, til bruk på ekstra kalde dager, men jeg syntes nok det var ganske dyrt med sånn ull, levde på studielån da ungene var helt små, og ull var dyrere før. Men da poden ble 5 og skulle starte på siste året i barnehagen, gjorde de 5-årsgruppa om til en ren utegruppe. Og da innså jeg at det bare var å kjøpe ull innerst til plastikken gikk varm så ikke mammas gullgutt skulle fryse der ute i skog og mark i all slags vær. I mellomtiden hadde han også fått en liten lillesøster, måtte hun hvile i fred, som beveget seg lite og trengte klær som regulerte kroppstemperaturen for henne, så hele hennes garderobe fra oktober til april besto for det meste av ull, inkludert pysjer, og hun ble ikke kald, og ikke svett.

Selv har jeg alltid vært en frysepinn igrunn, så når jeg så hvor godt disse klærne fungerte på mine to minste, var det jo bare idiotisk å ikke forsøke selv. Jeg gikk til innkjøp av ullstillongs, ulltrøye og halvtykke ullsokker, og flyttet inn. Og det var bare å utvide ullgarderoben, for jeg ble hekta ganske så umiddelbart. De siste 3 vintrene har jeg mer eller mindre bodd i ull, særlig nå i vinter hvor det har vært så kaldt. Jeg tror ikke føttene mine har sett snurten av en bomullssokk siden i fjor høst jeg. Jeg sover til og med i ull, trener i ull og har ull under arbeidsuniformen på jobben. Og jeg fryser mye mindre enn før!

Min eldste datter har det vært vanskeligere å overbevise, de første par årene jeg forsøkte å tre på henne ull innerst på kalde dager var det protester og sutring fordi hun syntes det stakk sånn og var så ekkelt. Men når jeg har bestemt meg for noe er det sjelden kjære mor, og hun vente seg til det etterhvert. Her i vinter har hun dessuten funnet på noe hun synes er genialt selv, etter at hun har vasket seg om kvelden trer hun på seg ulltrøye, ullstillongs og rene ullsokker, og går og legger seg i ull. Dermed er hun halvveis ferdig påkledd om morgenen når hun står opp! Selv er hun strålende fornøyd med dette tidsbesparende initiativet, og hun elsker å sove i ull.

Min mann, som forsåvidt hele tiden har sverget til ullsokker, året rundt, er nå den av oss som bruker minst ull. Men jeg driver og omvender ham, og snart skjønner nok han også at ull er best innerst.